Oslo-politiet etterforsker rumenermiljøet: – Tiggere selger narkotika

Politiet i hovedstaden ønsker et tiggeforbud velkommen etter NRKs dokumentar. – Jeg kan ikke se at det vil hjelpe, sier forsker. 

Romfolk som tigger utenfor Stortinget i Karl Johans gate i Oslo sentrum. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Romfolk som tigger utenfor Stortinget i Karl Johans gate i Oslo sentrum. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Brennpunkt-dokumentaren «Lykkelandet» har vakt sterke reaksjoner de siste dagene. 

Ifølge dokumentarfilmen har et tiggernettverk i Bergen tjent millioner på organisert tigging, gateprostitusjon og salg av narkotika.

– Politiet i Oslo ser også mange likhetstrekk med det som Brennpunkt har vist. Tiggere selger narkotika og står bak annen vinningskriminalitet samt menneskehandel, sier Thor Martin Elton, leder for menneskehandel-gruppen ved Oslo politiet til ABC Nyheter.

Han opplyser at politiet i Oslo har flere saker innenfor rumenermiljøet som etterforskes per i dag.

Elton sier det har vært tilfeller hvor «narkotikaselgere har utgitt seg hvor å selge gatamagasiner for å komme i kontakt med kjøpere».

– Tollvesenet på Svinesund har gjort store beslag av Xanax og Rivotril hvor personer som har rumensk statsborgerskap har hatt dette med seg. Det er avdekket at kvinner i det rumenske tiggermiljøet selger piller fra PEZ-dispensere, sier Elton, og forteller at de også har hatt saker hvor tiggermiljøet er involvert i prostitusjon.

– Prostitusjon er som utgangspunkt lovlig virksomhet. Det er derimot ikke lov å operere som hallik eller å være involvert som bakmann/kvinne i menneskehandel. Det har vært saker hvor en ser at tiggermiljøet er involvert i denne type menneskehandel, sier Elton og ønsker et tiggeforbud velkommen. 

Les også: Tiggere forteller om hets og vold etter NRK-dokumentar

Forsker: – Kan ikke se at denne dokumentaren handler om tiggere

Fafo-forsker Guri Tyldum mener Brennpunkt-dokumentaren ikke inneholder noe nytt.

Fafo-forsker Guri Tyldum, konkluderte i en Fafo-rapport i 2015 at rumenere ikke styres av bakmenn eller organisert kriminelle nettverk. 

Hun mener dokumentaren ikke viser noe nytt om tiggere.

– Jeg kan ikke si at denne dokumentaren handler om tiggere. Den handler om en hallik- og narkotikaliga i Bergen. Så er det noen som utgir seg for å være tiggere, og som bruker tiggerrollen til å utnytte prostituerte, sier Tyldum til ABC Nyheter.

Tyldum mener dokumentaren ikke avdekker at bakmenn tar en andel av det som ligger igjen i koppen, men at det som avsløres er organisert kriminalitet i form av prostitusjonshandel og narkotikasalg. 

Les også: Tre rumenere pågrepet for eldretyverier

Tror et forbud vil gjøre ting verre

Både Høyre og Frp har i etterkant av dokumentaren tatt til orde for et tiggeforbud.

– Hvis det er vilje i Stortinget nå, har regjeringen et forslag vi kan komme med raskt, sa statsminister Erna Solberg i går.

Tyldum har liten tro på et forbud. 

– Jeg har store vanskeligheter med å se for meg at et tiggeforbud skal løse utfordringen. Uten tigging har man i hvert fall få inntektsmuligheter, og da kan et forbud føre til mer narkotikasalg og prostitusjon.

– Politiet har lovverk og sanksjonsmuligheter til å løse problemet gjennom dagens lovverk, sier Fafo-forskeren. 

Tyldum som studerte miljøet i 2015 sier det foregår lite narkotikasalg og prostitusjon blant tiggere.

– Det foregår ikke mye narkotikasalg og prostitusjon blant tiggere, men det vi er bekymret for er at det er en stor andel som setter seg i gjeld for å reise til Oslo. De setter seg i gjeld, og tror de skal tjene inn pengene, men så skjer ikke det. Da skal det lite press til for å selge narkotika og komme over i prostitusjonen. Det kan brukes som en rekruttering, men lite som tyder på at det skjer, sier Tyldum og argumenterer:

– En veldig stor andel av tiggerne i Oslo er folk som har vært her frem og tilbake i mange år. De tradisjonelle tiggerne som har sin faste tiggerplass. Det er få som reiser for første gang, og mange har reist fram og tilbake i mange år. Det at de velger å komme tilbake ser vi som en bekreftelse på at de ser det som ganske greit å dekke inn reisen. Vi har besøkt flere av de familiene som har reist fram og tilbake i en årrekke i Romania. Husene deres er ofte litt finere enn de som ikke reiser. De har gjerne bygget et ekstra rom, fått en ny sofa og TV. Men det er fremdeles veldig trangbodd, og de har fremdeles utedo, sier Tyldum. 

Les også: God årslønn i Folk er Folk

Et kjent problem

I de tre siste politirapportene om utfordringer knyttet til organisert kriminalitet, er kriminelle nettverk og bakmenn i tiggermiljø omtalt i Kripos' rapporter.

Allerede i 2013 mistenkte politiet omfattende menneskehandel i rommiljøet.

– Det er rumenske romfolk som skal ha blitt utnyttet, trolig grovt, i Oslo gjennom både tigging, tyverier og prostitusjon, sa Harald Bøhler, politioverbetjent og leder for etterforskningsavsnittet i seksjonen, til NRK.

Den gang var det snakk om bakmenn som skal ha «lovet mennesker jobb i Norge og kjørt dem hit i buss fra Romania. Men det var ingen jobb som ventet. I stedet skal bakmennene ha satt dem i gjeld ved å kreve tilbakebetalt pengene for reise og kost, og i noen tilfeller også penger for innlosjering og andre løpende utgifter når de er i Norge.»

I Kripos sin siste beskrivelse av trendutfordringer i Norge fra 2016, står det:

«I flere av de store byene er kriminelle nettverk som organiserer prostitusjon, også aktive innen andre former for kriminalitet, blant annet narkotikaomsetning og helerivirksomhet. »

«Det rapporteres også om at enkelte kriminelle nettverk krever inn en avgift fra personer fra samme etniske miljø som tigger på gaten, og at de utnytter tiggere til å selge ulovlige tabletter som er smuglet inn i landet. Ved å få sine ofre til å utføre kriminalitet, for eksempel som «stråmenn» i hallikvirksomhet eller gatesalg av narkotika, reduserer kriminelle bakmenn sin egen eksponering og risiko for å bli avslørt.»

Les også: Amundsen vil ha tiggeforbud i storbyene

Romfolk som tigger utenfor Stortinget i Karl Johans gate i Oslo sentrum. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix


Hva kan vi bli bedre på?

Dine synspunkter er viktige i vårt kontinuerlige arbeid med å forbedre Startsiden. Derfor ber vi deg bruke cirka 3 minutter på en kort spørreundersøkelse.

Ja, jeg kan delta
Nei takk

Hilsen oss i Startsiden