Fortvilte vektere ved landets største legevakt:Anklager legevakten for trakassering og ulovlig videolagring

– Vi opplever en fryktkultur der ansatte blir trakassert og truet med represalier, sier lederen for Fagforbundets plasstillitsvalgte ved landets største legevakt, Oslo kommunes legevakt i Storgata, til ABC Nyheter.

– Forholdene er så ille at rundt ti prosent av oss er eller har vært sykmeldte. Jeg er blant dem, fortsetter den tillitsvalgte.

Navnet hans er kjent for ledelsen og ABC Nyheter. Men av hensyn til personlig sikkerhet utad ønsker han ikke navnet sitt offentliggjort. Så la oss kalle ham «Henrik».

– Ledelsen har opprettet en rekke personalsaker som de har måttet trekke tilbake. Sju av åtte bare i år. Ledelsen suspenderte nylig en ansatt og truet andre. Også den suspensjonen er trukket, men det har ikke kommet noen avklaring eller unnskyldning, forteller Henrik.

Ikke bare sikkerhets-, men hele drifts- og internserviceavdelingen har klaget på arbeidsmiljøet.

Ulovlig lagring i årevis

Ledelsens bruk av ulovlig lagrede videoopptak er dråpen som har fått begeret til å flyte over for vekterne. De har oppdaget at Legevakten oppbevarer videoer som omfatter deres arbeid langt utover lovverkets frister for sletting.

Nå har ansatte ved sikkerhetsavdelingen klaget Legevakten inn for Datatilsynet.

SKJERMDUMP: Dette fant vekterne på Oslo legevakts dataanlegg: Videoer lagret helt tilbake til 23.12.2012.

Ifølge lovverket skal videoer fra overvåkingskameraer slettes etter sju dager.

Dersom det er grunn til å tro at politiet kan ha interesse av å se dem, kan videoopptak lagres i maksimum 30 dager.

Men i klagen, som ABC Nyheter har fått innsyn i, dokumenterer de at videoer fra overvåkingskameraer helt tilbake til jula 2012, er ulovlig lagret på dataanlegget.

– Hevnaksjon etter konflikt

Et videoopptak fra en kontroversiell hendelse 8. august i år er blitt sentralt i striden.

Da skulle en kvinne kastes ut fra Legevakten. Hun kom i håndgemeng med vekterne, ramlet i gulvet og slo hodet sitt.

Var det utillatelig vold som krevde reaksjoner mot de involverte vekterne, eller et hendelig uhell i en jobb de måtte utføre?

Henrik understreker at vekterne mener videokameraene så absolutt trengs for å besvare slike spørsmål, av hensyn til sikkerheten både for besøkende og personalet.

Men den tillitsvalgte mener videoene misbrukes av ledelsen.

– Politiet så videopptaket samme dagen og konkluderte med at her hadde det ikke skjedd noe galt, sier Henrik om det som skjedde 8. august.

En mellomleder fikk videoopptak av hendelsen og en rapport dagen etter.

– Så hørte vi ikke mer, forteller Henrik.

En drøy måned etter skjedde det likevel noe.

– 13. september ble plutselig flere personer beordret til å komme på et møte i sin fritid, uten å få vite hva det gjaldt, legger han til.

Det viste seg at det var hendelsen 8. august som fikk direktør Runar Nygård i Oslo kommunes helseetat til å reagere. For nå hadde direktøren, flere uker etterpå, blitt vist videoen.

– To vektere ble varslet om at de kunne bli suspendert på grunn av hendelsen. En av dem ble suspendert. Da var det gått fem uker, oppsummerer Henrik.

Etter en tid fant også etatsledelsen ut at det ikke var grunn til reaksjon mot vekterne.

Henrik ser intermessoet som eksempel på trakassering av ansatte, etter at en av de involverte i september hadde en konflikt med mellomlederen.

– Min tanke er at dette er en hevnaksjon etter den konflikten. Å skremme hele avdelingen til taushet, og å gjøre som de får beskjed om, sier Henrik.

Har aldri hørt om dette

Henrik påpeker at mellomlederen hele tiden hadde hatt minnepinnen med videopptaket, men først fant å gå videre med det til ledelsen langt ut i september.

– Opptaket skulle vært slettet etter sju dager. Etaten oppbevarte videoen også utover de 30 dagene som er tillatt maksimum hvis man tror politiet kan være interessert. Men i dette tilfellet hadde jo politiet umiddelbart sett videoen og henlagt saken. Dermed er det sjudagersfristen som gjelder, sier han.

Men opplevelsen fikk de ansatte til å undres over hvordan slette-rutinene egentlig ble fulgt opp.

De sjekket dataanlegget og gjorde altså funn av lagrede videoopptak av kontroversielle scener helt tilbake til 2012.

Helseetatens direktør Runar Nygård er svært overrasket over funnet av flere år gamle overvåkingsvideoer.

– Erkjenner dere brudd på lovverket for oppbevaring av videoopptak?
– Jeg aldri hørt om dette. Det er kun team sikkerhet som har tilgang til videopptakene og det er teamleder eller fungerende teamleder som har ansvar for å sikre sletting i henhold til rutiner. Vi har ikke hatt noen indikasjoner på at rutinene ikke har vært fulgt, sier Nygård til ABC Nyheter.

– I så fall er dette ikke bra, og vi må snarest sjekke, slår han fast.

Trakassert til sykdom?

– Hva sier du til de ansattes påstand om at «Vi opplever en fryktkultur der ansatte blir trakassert og truet med represalier.»
– Dette dreier seg om et så lite team, at jeg ikke kan kommentere det uten å berøre enkeltansatte som har krav på å få sitt personvern ivaretatt, framholder direktøren.
Ifølge vekternes tillitsvalgte er eller har omtrent ti prosent av de ansatte, inkludert ham selv, vært sykmeldt på grunn av psykisk stress som følge av trakassering fra overordnede.
– Er dere kjent med det?
– Det er klart at denne typen arbeid er belastende, og vi har over lang tid hatt høyt sykefravær, noe som vi har fokus på, svarer Nygård.

– Etter at vi fikk varslinger om utfordringer i arbeidsmiljøet, tok jeg initiativ til at kommunens internrevisjon hyret inn KPMG, som de har avtale med, for å få en ordentlig gjennomgang fra en tredjepart, forteller han.

Ifølge Henrik har kortidsfraværet blant sikkerhetspersonalet tidligere vært under 1 prosent, og ikke vært knyttet til arbeidsmiljøet.

Ventet over én måned med å varsle

–Hvorfor reiste dere plutselig personalsak mot to vektere 13. september, på bakgrunn av en ulovlig lagret video fra hendelsen 8. august, som en mellomleder fikk rapport og videofilm fra kort etter at episoden faktisk skjedde?
– Jeg ble som overordnet leder først kjent med filmen da den ble vist til meg 12. september. Avdelingsdirektør hadde blitt kjent med den rett før helgen, 9. september. Ut fra det videoen viste, mente jeg det var helt nødvendig å se nærmere på saken, svarer Nygård.

– Videoen måtte da oppbevares videre. Dette av hensyn til medarbeiderne slik at de skulle kunne forsvare seg. Jeg er enig i at lagringen oversteg 30-dagersfristen med noen dager, men uenig i at den skulle vært slettet etter sju dager.

– At den ytterligere ble beholdt, var for det tilfelle at den skulle kunne brukes som bevis i en eventuell personalsak, legger han til.
– Hvorfor var det grunnlag for å lagre videoopptaket i 30 dager når politiet for lengst hadde sett videoen og konkludert med at den ikke ga grunnlag for noen reaksjon?
– Fordi det var sannsynlig at politiet kunne be om å få den utlevert. De hadde ikke fått den utlevert, bare sett den på skjermen, sier Nygård.

Han holder også muligheten åpen for at vekterne kan bli anmeldt av andre, og at politiet da sannsynligvis vil be om videoen.

Avviser hevn som motiv

Verken politiet eller kvinnen som var involvert 8. august, har så langt gått til anmeldelse, og nå har altså også ledelsen i Helseetaten funnet at det ikke er grunn til å reise kritikk mot de to vekterne.

– Det er ingen suspensjoner. Sakene er avsluttet, forteller direktør Nygård.

Tillitsvalgt Henrik opplyser at ingen av de to, heller ikke vedkommende som ble suspendert en periode, har fått noen skriftlig bekreftelse på at saken er avsluttet eller beklagelse av reaksjonen de ble utsatt for.
– «Min tanke er at dette er en hevnaksjon etter konflikten.», sier Fagforbundets tillitsvalgte om en konflikt en av de involverte vekterne hadde med mellomlederen som satt på videopptaket, 10. september. Det var få dager før reaksjonen fra deg. Kommentar?
– Avdelingsdirektøren ble oppmerksom på videoen 9. september. Hun ringte meg samme kveld og orienterte om det, så disse hendelsene kan ikke hatt noe med hverandre å gjøre, svarer direktør Runar Nygård.