Et Storting med direkte valg

Mandatfordelingen til høyre viser Stortingssammensetningen med en tenkt, mer direkte, valgform. Grafikk: ABC Nyheter.
Mandatfordelingen til høyre viser Stortingssammensetningen med en tenkt, mer direkte, valgform. Grafikk: ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva hvis hele Norge var én valgkrets, det ikke var noen sperregrense og stemmene veide like tungt uansett hvor de ble gitt?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
«All makt i denne sal»? Stortinget, Karl Johans gate i Oslo. Foto: Andrea Puggioni/Flickr (CC BY 2.0).
«All makt i denne sal»? Stortinget, Karl Johans gate i Oslo. Foto: Andrea Puggioni/Flickr (CC BY 2.0).

ABC Nyheter har fått hjelp av en professor i statsvitenskap til å vurdere dette tankeeksperimentet.

Etter oppsummeringen av presidentvalget i USA viste det seg at den tapende part, Hillary Clinton, fikk et flertall av det totale antall stemmer; 2,2 millioner flere stemmer enn Donald Trump.

Men den indirekte ordningen med valgmenn gjør at Trump vinner, etter å ha sikret seg 306 valgmenn mot Clintons 232.

Heller ikke ved stortingsvalg i Norge brytes det totale antall stemmer direkte ned på de 169 stortingsmandatene. Fylkesvis mandatfordeling, utjevningsmandater og sperregrense er tre viktige faktorer som spiller inn.

Som et tankeeksperiment har ABC Nyheter regnet ut fordelingen av Stortingsplasser ved en mer direkte valgordning. Vi tok utgangspunkt i valgresultatet fra Stortingsvalget i 2013.

Ved dette valget avla 2.836.029 personer stemmer. Fordelt på 169 Stortingsplasser behøves det med vår hypotetiske direktedemokratiske modell 16.781,24 stemmer per stortingsplass.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mandatfordelingen med denne «nøkkelen» blir som på bildet. Det kommer inn flere småpartier, særlig på bekostning av de største partiene, Arbeiderpartiet og Høyre. Også Fremskrittspartiet og Senterpartiet mister en stortingsplass hver.

Selv om resultatene av et direktevalg ville fremkommet ved en mer komplisert utregning i virkeligheten, mener professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Bjørn Erik Rasch, at resultatene i grafikken gir en pekepinn:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– ABC Nyheters utregning gir en idé om hvordan en slik metode kunne slått ut, sier han.

I denne utregningen får De Grønne fem mandater, mens fasit etter forrige stortingsvalg var kun ett mandat. Flere småpartier kommer også med i tankeeksperimentet: Rødt med to mandater, De Kristne, Pensjonistpartiet og Piratpartiet med ett mandat hver.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Veljarane anar ikkje kva dei snakkar om

– Folk stemmer taktisk

Men det hefter usikkerhetsmomenter ved en slik tankeøvelse:

– Valgordningen vil i seg selv påvirke stemmegivningen. Det er grunn til å anta at en mer direkte ordning ville ført til at folk ville stemt noe forskjellig, sier professoren.

Professor ved institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo, Bjørn Erik Rasch. Foto: UiO.
Professor ved institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo, Bjørn Erik Rasch. Foto: UiO.

– I dag er det et betydelig innslag av taktisk stemmegiving. Det kan være å stemme taktisk for Venstre eller SV, for å hjelpe partiene over sperregrensen. Noen lar regjeringsspørsmålet være avgjørende, og spesielle saker i enkelte fylker kan føre til at noen stemmer taktisk på et parti som ikke er det de aller helst foretrekker.

– Jeg tror noe av denne typen taktikkeri ville blitt mindre med en mer direkte ordning, som skissert her.

– En mer direkte valgordning ville særlig påvirket mindre partier som for eksempel Miljøpartiet De Grønne, som ikke ligger an til å bryte sperregrensen. Partier som ligger og vipper rundt sperregrensen påvirkes sterkt av om de ligger over eller under. Det har Venstre fått merke noen ganger, sier Rasch.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Finland bryter med nordisk demokrati og innfører tvangslover

MDG: – Interessant

Nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne, Une Aina Bastholm. Foto: MDG/Iselin L. Hauge/Flickr (CC BY-SA 2.0).
Nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne, Une Aina Bastholm. Foto: MDG/Iselin L. Hauge/Flickr (CC BY-SA 2.0).

Den hypotetiske utregningen gir særlig god uttelling for småpartier, særlig De Grønne. Etter denne modellen ville partiet fått ytterligere fire mandater, i tillegg til dagens stortingsplass.

– Dette var interessant!, sier nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne, Une Aina Bastholm, til ABC Nyheter.

Nå er hun første vara for partiets eneste stortingsrepresentant, Rasmus Hansson. Men etter ABC Nyheters utregning ville Bastholm vært inne på Stortinget etter forrige valg,

– Vi visste jo at vi gjør det sterkest i de mest folkerike områdene i dag. Ikke bare i byene, men også i de mest folkerike fylkene. Men at valgordningen gir så stort utslag for oss som parti var overraskende, sier hun.

Likevel ønsker MDG i hovedsak å videreføre valgordningen vi har i dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi mener det er viktig at det bor folk i hele landet, og da må vi sørge for at folk er godt representert, selv om de er langt unna makta i Oslo, sier hun.

Les også: Steinar Bastesen på topp i Kystpartiet igjen

Nederland og Israel

To land gjennomfører valg uten valgdistrikter; Nederland og Israel.

Pensjonistpartiets stand på Karl Johansgate i Oslo, under valget i 2009. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Pensjonistpartiets stand på Karl Johansgate i Oslo, under valget i 2009. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

– Man vet derfor litt om hvordan en slik valgordning påvirker partisystemet. Det fører lett til en oppflising av partisystemet, med en rekke mellomstore og mindre partier, sier professor Rasch.

– Hvis man hadde en slik ordning, med hele landet som valgkrets, tror jeg særlig Høyre, Arbeiderpartiet og kanskje Frp ville lidd under det, med en tilsvarende vekst for småpartiene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Noe av det mest interessante ved regneøvelsen ABC Nyheter har gjort er å se på de ulike koalisjonene som kunne oppstått. Med tallene dere har kommet frem til ville Høyre, Frp, Krf og Venstre fremdeles fått flertall, men likevel et klart mindre flertall enn i dag, sier professoren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– For stor oppsplitting av partisystemet kan gjøre det vanskeligere å danne regjeringer eller styringsdyktige koalisjoner. Det har vist seg å være et problem både i Israel og Nederland, sier Rasch.

Les også: Eva Joly: – Demokratiet har sviktet

– En stemme teller 2-3 ganger mer i Finnmark

Stortingsvalgordningen som vi har i dag tar utgangspunkt i fylkene som valgkretser. Hvert fylke velger et fastsatt antall mandater til Stortinget.

I 2005 ble det innført en ny ordning der det samlede mandattallet ble utvidet fra 165 til 169, hvert fylke fikk ett utjevningsmandat. Mandatfordelingen mellom fylkene endres annethvert valg.

Rein fotografert ved Forsøl i Finnmark. En stemme i Finnmark sies å telle «2-3 ganger mer» enn en stemme i Oslo under dagens valgordning. Foto: Christian E/Flickr (CC BY-ND 2.0)
Rein fotografert ved Forsøl i Finnmark. En stemme i Finnmark sies å telle «2-3 ganger mer» enn en stemme i Oslo under dagens valgordning. Foto: Christian E/Flickr (CC BY-ND 2.0)

– I utgangspunktet skulle man da tro at alle stemmer teller likt i alle fylker. Da kunne man beregne antall mandater basert utelukkende på befolkningsstørrelsen. Det blir ikke gjort. Man har bygget inn en arealfaktor som gjør at store fylker får flere mandater enn befolkningen skulle tilsi, sier professoren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er særlig Finnmark som tjener på denne ordningen, forteller Rasch.

– Det hadde ikke behøvd å bety så mye hvis det var tilstrekkelig antall utjevningsmandater som kunne veie opp for det, men det er relativt få slike mandater i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– I dag teller en stemme i Finnmark 2-3 ganger så mye som en i Oslo. Men samtidig er det langt flere velgere i Oslo, med langt flere mandater til fordeling. Uansett hvor mye man snur og vender på det har ikke Finnmark mer enn fem mandater, mens Oslo har 19. Selv om befolkningsstørrelsen kanskje bare tilsier tre mandater er det uansett få sammenlignet med totalen på 169 stortingsplasser, sier Rasch.

Les også: Flertall for gjeninnføring av stryking

– Ubegrunnet forskjellsbehandling

Raschs universitetskollega ved institutt for offentlig rett, Andreas Føllesdal, har markert seg i debatten om valgordningen. Professoren i politisk filosofi mener nordmenn i byer og tettbygde strøk kommer dårlig ut av dagens stortingsvalgordning:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Professor ved senter for forskning om internasjonale domstolers legitimitet, Andreas Føllesdal. Foto: follesdal.net.
Professor ved senter for forskning om internasjonale domstolers legitimitet, Andreas Føllesdal. Foto: follesdal.net.

– Virkningen er ikke kun at man får flere representanter fra tynt befolkede fylker på tinget, men også at partiene dreier saksmappen sin bort fra problemer i storbyene, til fordel for fokus på problemer mennesker i mer tynt befolkede fylker står overfor. Begge disse to delene av befolkningen har utfordringer Stortinget må ta tak i, sier han til ABC Nyheter.

Føllesdal sier seg enig i Raschs kommentarer om effekten på sammensetningen av Stortinget ved en tenkt, mer direkte, valgordning.

– Dagens ordning gir en ubegrunnet forskjellsbehandling. Noen av de største utfordringene vi står overfor i Norge i dag er problemene for folk som bor i større byer, som kriminalitet og arealplanløsninger. Samtidig har vi en valgordning som fører til en dreining vekk fra disse problemene, sier professoren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Føllesdal ønsker å sikre større likerepresentasjon etter folketall per fylke, med ett unntak:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Finnmark. Jeg mener argumentasjonen, både historisk og i dag, om at det er særlig viktig med solid representasjon for Finnmark fortsatt holder mål. Det er en liten befolkning på et stort område, store avstander, samt urfolksspørsmålene. Derfor bør det fortsatt være 2-4 representanter fra Finnmark på Stortinget, avslutter Føllesdal.

Les også: Ønsker «Brexit-oppskriften» for Norge

– Er dagens ordning demokratisk?

– Det er ikke så lett forenelig med prinsippet om én person, én stemme. Det er en skjevhet som rammer fylker som Oslo, Akershus og Hordaland, og det er lite systematisk hvem som begunstiges. Finnmark får en stor bonus, men ikke Troms. Det virker tilfeldig, sier professor Bjørn Erik Rasch.

Likevel er det uheldige effekter man kan regne med vil følge en mer direkte modell, mener professoren; lavere styringsdyktighet og mer oppsplitting av partifloraen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– I tillegg kommer det at de største partiene har felles interesse av å opprettholde hovedlinjene i dagens modell. Slike forhold gjør at en større reform neppe ville gått gjennom, sier Rasch.

– I tillegg bidrar fylkesfordelingen til å sikre at man får representanter fra hele landet. Det er ganske betegnende at begge landene som har en mer direkte ordning i dag, Nederland og Israel, er små i areal. Det distriktspolitiske argumentet for valgkretser får ikke helt samme vekt som i langstrakte Norge, som også har en del regionale forskjeller i næringsstruktur.

Les også: Store Norske Leksikons artikkel om valgordningen