Martin Schanches far var tysk jagerpilot

Martin Schanche
Martin Schanche Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

I hele sitt liv har den legendariske rallykjøreren Martin Schanche båret på en hemmelighet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I en alder av 71 år forteller han endelig om hvem som var hans egentlige far.

– Jeg måtte bare slå meg til ro med at jeg var «avkom etter fienden», sier Schanche til NRK.

Selv fikk han vite om familiehemmeligheten i 1957. Da var han 12 år gammel.

«Pass godt på gutten min»

I en ny biografi, skrevet av Asle T. Johansen, kommer det fram hittil ukjente opplysninger om den meritterte rallykjøreren.

Moren adopterte ham bort i 1945 etter at hans far omkom i en flystyrt som jagerflyger i det tyske luftvåpenet. Da var Martin Schanche bare noen måneder gammel.

Det siste faren sa til moren, var «pass godt på gutten min».

– Etterpå sa moren min at var det noe hun ikke klarte, så var det dét, forteller Schanche til NRK.

Ble kalt «tyskerdritt»

VG har en større reportasje om Martin Schanches liv. Her gir han leseren et innblikk i livet som «tyskerunge», om mobbing, sønnens selvmord, oppgjøret med sin egen mor og kjærligheten til adoptivforeldrene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Schanches mor hadde fire sønner med fire ulike fedre som alle var fra den tyske okkupasjonsmakten. Ett barn døde, mens to andre ble sendt til tyskernes barne- og mødrehjem.

Martin fikk adoptivforeldre i Leirpollen ved Tanafjorden i Øst-Finnmark bare noen måneder etter fødselen i Trondheim.

Under oppveksten ble han kalt «tyskerdritt» uten at han forsto hvorfor.

– Jeg tenkte det bare var surkjerringprat, for jeg skjønte jo ikke betydningen. Det var sånt folk slang ut av seg når jeg hadde gjort noe jævelskap, forteller han til VG.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Et stort savn

Sin kjærlighet til adoptivforeldrene kan han ikke uttrykke sterkt nok.

– Jeg kan ikke få sagt hvor glad jeg var i den mannen. Han døde i 2000. Det er et stort savn. Han var litt av en personlighet. Den lune, kunnskapsrike, rolige, med de artige historiene, forteller Martin Schanche. Adoptivmoren lever fortsatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han har sterke meninger om behandlingen norske kvinner som forelsket seg i tyske menn fikk.

– Under enhver kritikk, fastslår han.

I sitt voksne liv har kona vært den som har betydd mest.

– Jeg har ikke så mange nære venner. Jeg har ikke tid til å knytte så mange mennesker til meg, men jeg har mange bekjentskaper, sier Martin Schanche til NRK.