114 arter er borte:

Artene vi har mistet fra norsk natur

<p>Puterublom - topplerke og nordkaperen. Ingen av dem er lenger å finne i Norge.</p>
Puterublom - topplerke og nordkaperen. Ingen av dem er lenger å finne i Norge.

Verdens bestander er halvert siden 70-tallet. Her er alle de vi har mistet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fakta om rødlista 2015

  • Norsk rødliste for arter er en oversikt over arter som kan ha en risiko for å dø ut i Norge.
  • Rødlista 2015 er den tredje fra Artsdatabanken. Den første rødlista fra 2006 er revidert i 2010 – og nå i 2015.
  • Av de 2.355 truede artene på den nye rødlista er 241 kritisk truet, 879 sterk truet og 1.235 sårbare.
  • 139 arter som i 2010 ble vurdert å være livskraftige, er nå rødlistet. Samtidig har 414 arter gått motsatt vei, ut fra rødlista og til å bli vurdert som livskraftige.
  • 91 arter i Norge er på den globale rødlista. Det betyr at de risikerer å dø ut fullstendig.
Definisjon av regionalt utdødd
For at en art skal regnes som utdødd fra Norge må den ha reprodusert i Norge i minst ti år i perioden etter år 1800. Det skal også være svært liten tvil om at det siste individet av arten har dødd ut fra Norge. Det kan være vanskelig å dokumentere at arter har dødd ut, og ny kunnskap kan også føre til at arter ikke lenger regnes som utdødd.

(Kilde: Artsdatabasen)

I forrige uke presenterte World Widlife Fund for Nature (WWF) den nedslående rapporten Living Planet som konkluderer med at verdens bestander av pattedyr, fugler, reptiler, amfibier og fisk i snitt er redusert til halvparten av det de var for 40 år siden.

Verst står det til for ferskvannsartene som har hatt en nedgang på 76 prosent.

Dramatisk nedgang

Dette vitner om en mer drastisk nedgang enn det man tidligere har trodd.

Og selv om WWF viser til elefanter, tigre, neshorn og andre eksotiske dyr som er truet, er det også truede arter her hjemme.

Les også: Disse lydene kan forsvinne fra Norge

Kløverhumla er nå kritisk truet

Finn og hjelp humlene der du bor

For sent for noen

Men for noen er det allerede for seint. Av alle artene som ble vurdert til Rødlista i 2015 er det 114 som er antatt å ha dødd ut fra Norge siden 1800-tallet.

I fjor oppdaget altså forskerne at ni arter til kan være borte for alltid.

Det er flest biller som har forsvunnet, så kommer vepser og sommerfugler. Og det er særlig de dyr og planter som har likt seg i kulturmarkene - engene som er helt avhengig av at det blir slått og beitet. Ellers gror det igjen. Og da dør de dyrene og plantene som bare trives der.

Les også: Truede humlearter er viktig for norsk landbruk

Fant igjen åtte

– Det er ingen av artene som er globalt utdødd, sier seniorrådgiver i Artsdatabanken, Snorre Henriksen, til ABC Nyheter.

– Noen av de artene som er utdødd i Norge kan ha relativt store populasjoner i andre land. Dette gjelder spesielt de varmekjære insektene. Men det som har ført til at arten har dødd ut fra Norge, f.eks. gjengroing av kulturmark, skjer i andre land også som følge av den generelle samfunnsutviklingen, fortsetter han.

En del av de utdødde artene er altså ganske sjeldne i andre land og flere av de vi har plukket ut har også i det siste hatt en stor nedgang i våre naboland.

Det er vanskelig å dokumentere at en art er helt forsvunnet. Mange av artene er små og finnes gjerne få steder i utgangspunktet. Og man kan jo ikke alltid vite. I 2010 var det 125 arter som man da kategoriserte som utdødd.

Så hva skjedde? Fant man de igjen? Vel, i sju tilfeller viste ny kunnskap at de nok aldri hadde bodd her i utgangspunktet, men bare var innom på besøk.

Men åtte arter som man trodde var utdødd ble faktisk funnet igjen. De er nå regnet som truet. Om de faktisk var her hele tiden eller har kommet tilbake fra et av våre naboland er usikkert.

16 arter som har forsvunnet fra Norge:

Nordkaperen

(Eubalaena glacialis)

Nordkaperen. Foto: Florida Fish and Wildlife Conservation Commission, taken under NOAA research permit #15488.
Nordkaperen. Foto: Florida Fish and Wildlife Conservation Commission, taken under NOAA research permit #15488.

Denne flotte hvalen var opprinnelig utbredt i hele det nordlige Atlanterhavet, men har ikke lenger en levedyktig bestand i Norge. Den siste som ble fanget i norsk farvann ble tatt i 1926. Det hender det kommer enkeltindivider fra den nordvestatlantiske bestanden som holder til utenfor østkysten av det nordamerikanske kontinentet. Men den siste ble sett i 1999.

Kornspurven

(Emberiza calandra)

Kornspurv. Foto: BiteYourBum.com photography / Flickr (cc by nc nd)
Kornspurv. Foto: BiteYourBum.com photography / Flickr (cc by nc nd)

De siste hekkende kornspurvene ble observert på Lista i 2003 og på Jæren i 2006. Det er fortsatt en god del hekkende par i Danmark, så det hender fortsatt man kan se hanner i de områdene, men det er ikke lenger noen tegn til hekking, dessverre.

Foto: BiteYourBum.com photography

Les også: Gjøk og sisik, spurv og stær, alle går tilbake


Dødningsbille

Dødningsbille. Foto: Bathyporeia / Flickr (cc by nc nd)
Dødningsbille. Foto: Bathyporeia / Flickr (cc by nc nd)

(Blaps mortisaga)

Denne har man faktisk ikke funnet i Norge siden 1900-tallet. Men før det var den funnet både i Kristiansand, Oslo, Odal og på Steinkjær.

Lavbarkmåler

Lavbarkmåler. Foto: Ben Sale / Flickr (cc by)
Lavbarkmåler. Foto: Ben Sale / Flickr (cc by)

(Fagivorina arenaria)

Denne sommerfuglen lever på lav som vokser på eike- og bøkestammer. Eikeskogen må da bestå av grove trær og ha nok lav på stammene for at den skal trives.

Man fant første gang sommerfuglen i Tistedalen i Halden i 1906. Men eikebestanden her ble kraftig redusert på grunn av utbygging. Området ble også utsatt for veldig hard luftforurensing fra industrien i området, noe som ikke var helt heldig for laven. Dermed regner forskerne med at dette til sammen har utslettet sommerfuglen. Man har nemlig ikke kunne finne den noen andre steder heller. Man har særlig lett på andre eikeskoger i Oslo-området.

Sommerfuglen har også gått kraftig tilbake i Sverige, noe som også gjør det mindre sannsynlig at man kan få den tilbake også.

Foto: Ben Sale

Skogpanserbie

Skogpanserbie. Foto: Nigel Jones / Flickr (cc by nc nd)
Skogpanserbie. Foto: Nigel Jones / Flickr (cc by nc nd)

(Stelis phaeoptera)

Denne er ikke funnet i Norge på over hundre år. Bestanden i Sverige har også hatt en sterk tilbakegang.

Foto: Nigel Jones

Puterublom

(Draba corymbosa)

Denne arktiske arten ble sist påvist rundt år 1900. Og selv om man har lett etter den i 2006, 2009 og i sist i 2013, har man ikke klart å finne den igjen i Norge. Den er veldig liten og ikke lett å finne, men forskerne frykter at den er utdødd i Norge, siden de ikke har klart å finne den på over 100 år.

– Dersom det fortsatt finnes en liten populasjon vil den være fryktelig sårbar for temperaturøkning, skriver forskerne.

Foto: Fiona Hunt

Puterublom. Foto: Fiona Hunt / Flickr (cc by nc sa)
Puterublom. Foto: Fiona Hunt / Flickr (cc by nc sa)

Småsandlilje

Småsandlilje. Foto: Björn S… / Flickr (cc by sa)
Småsandlilje. Foto: Björn S… / Flickr (cc by sa)

(Anthericum ramosum)

Denne nydelige lille blomsten har man bare funnet mellom Kongshavn og Bekkelaget i Oslo. Men da man bygde ut området forsvant den. Der det før var sandklipper og småkratt er det Mosseveien, jernbane, industriområder og tett boligbebyggelse.

Bilde: Björn S…

Rapphøne

Rapphøne. Foto: Michael Sveikutis / Flickr (cc by sa)
Rapphøne. Foto: Michael Sveikutis / Flickr (cc by sa)

(Perdix perdix)

Rapphøna kom til Norge som hekkefugl mot slutten av 1800-tallet og var svært tallrik på Østlandet nord til Trøndelag. Men svært kalde vintre har gjort at arten gradvis forsvant.

Det har også vært sterk nedgang i Europa fram til årtusenskiftet, men det ser nå ut som arten har stabilisert seg på et lavt nivå.

Foto: Michael Sveikutis

Les også: Sjokknedgang av fugl i fjellet

Småvendelrot

Småvendelrot. Foto: Björn S… / Flickr (cc by sa)
Småvendelrot. Foto: Björn S… / Flickr (cc by sa)

(Valeriana dioica)

Denne søte lille blomsten ble først funnet i 1897 i Sandefjord. Her skal det ha vært rikelig med blomster. Det ble beskrevet at den vokste «i havets niveau paa fugtig eng».

Den ble siden observert og samlet inn flere ganger helt fram til 1936.

Etter det har man ikke funnet noen eksemplarer.

- Innsamling kan ha bidratt til tilbakegangen, men mest trolig gikk arten ut på grunn av gjengroing, bemerker forskerne.

Det finnes fortsatt noen forekomster i Sverige og ellers er den utbredt i Vest- og Mellom-Europa.

Foto: BjörnS…

Topplerke

(Galerida cristata)

Topplerka kom til Norge på 1800-tallet og forsvant på 1970-tallet. De hekket regelmessig i Oslo fram til 60-tallet. Det siste hekkende paret ble observert i Åkersvika ved Hamar i 1972.

Topplerke. Foto: Victor / Flickr (cc by nc sa)
Topplerke. Foto: Victor / Flickr (cc by nc sa)

Foto: Victor

Knappsopp

Knappsopp. Foto: Ashley Basil / Flickr (cc by)
Knappsopp. Foto: Ashley Basil / Flickr (cc by)

(Poronia punctate)

Denne soppen ble funnet på syv forskjellige steder på hestemøkk i tørre beiter. Men den er ikke funnet noe sted etter 1954. Nå er den også nesten forsvunnet fra hele Norden.

Foto: Ashley Basil

Fettblad

Fettblad. Foto: Joshua Mayer / Flickr (cc by sa)
Fettblad. Foto: Joshua Mayer / Flickr (cc by sa)

(Liparis loeselii)

Denne karplanten bodde på myrer ved Oslofjorden. Den ble også funnet ved Arekilen ved Hvaler og ved Nesøytjernet fram til 1920. Fram til 30-tallet fant man den også i Tjøme, ved Vikerholmen og Kolabekkilen.

– Årsaken til at arten gikk ut synes å være en kombinasjon av uvettig innsamling av botanikere (bare i offentlige samlinger finnes 20 innsamlinger fra Arekilen, 29 fra Nesøytjern) og av gjengroing ved opphør av beite.

Foto: Joshua Mayer

Eikebladspinner

Eikebladspinner. Foto: Jérôme Albre / Flickr (cc by)
Eikebladspinner. Foto: Jérôme Albre / Flickr (cc by)

(Gastropacha quercifolia)

I 1917 fant man en larve i Grimstad. Det er den eneste gangen man har funnet denne arten i Norge.

– På tross av intens innsamlingsaktivitet gjennom mange år, er arten ikke gjenfunnet.

Denne sommerfuglen lar seg lett lokke av lys, så man har også prøvd å sette ut lysfeller flere steder helt siden 1950-tallet. Men man har ikke funnet den igjen.

Foto: Jérôme Albre

Vepserovflue

Vepserovflue. Foto: Laurence Livermore / Flickr (cc by nc)
Vepserovflue. Foto: Laurence Livermore / Flickr (cc by nc)

(Asilus crabroniformis)

Denne flua var godt kjent fra tre steder i Norge. Den legger egg i kuruker på åpne beitemarker med trær. I kuruken lever larven av andre billelarver. Men man har nesten sluttet med slik åpen beitedrift. Forskerne peker også på at økende bruk av biocider gjør at det har blitt for lite mat igjen for larvene.

Foto: Laurence Livermore

Svartrotte

Svartrotte. Foto: Zsolt Andrasi / Flickr (cc by nc)
Svartrotte. Foto: Zsolt Andrasi / Flickr (cc by nc)

(Rattus rattus)

Svartrotta finnes nesten over hele verden (bortsett fra i polare områder). Den er vanligst i nær tilknytning til oss mennesker, altså i byene og særlig havnebyer. I middelalderen var den vanlig og man finner den også lenger nord i Europa. Men i Norge har den vært utryddet i rundt 100 år.

Den opprinnelige bestanden fantes på Kongsberg. Det skal også ha vært en nyinnført bestand i Oslo havn en periode, men det har ikke blitt noen fast bestand.

Foto: Zsolt Andrasi

Svalerot

Svalerot. Foto: Andreas Rockstein / Flickr (cc by sa)
Svalerot. Foto: Andreas Rockstein / Flickr (cc by sa)

(Vincetoxicum hirundinaria)

Etter at denne søte lille blomsten lenge har blitt klassifisert som en fremmed art, har forskerne nå snudd og har funnet dokumentasjon for at planten faktisk var norsk. Den skal ha vokst på minst to steder nord i Oslo på den tiden da dette området var ren landsbygd. Siden det ikke var en vanlig hageplante så kan det være rester etter dyrking som medisinplante i middelalderen. Men den er altså ikke funnet i Norge på 145 år og regnes derfor som utdødd.

Foto: Andreas Rockstein

Du kan selvsagt finne alle de utdødde norske artene i artsdatabanken.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus