Norge har gitt 52 milliarder kroner i sivil støtte til Ukraina

Norad har gransket den sivile støtten til Ukraina samt Moldova fra 2023 til 2025. I denne perioden er i alt 31,3 milliarder kroner utbetalt i regi av Nansen-programmet.

Rapporten skal lanseres torsdag.

– Norads rapport viser resultater, men også dilemmaer og begrensninger som oppstår når vi støtter et land i krig, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til NTB i forkant av lanseringen.

Han trekker særlig fram Ukrainas utfordringer med korrupsjon, og at behovene raskt kan endre seg.

– Det stiller høye krav til både tempo og ansvarlighet i forvaltningen av støtten. Resultatene er først og fremst ukrainernes. Det er de som, midt i en brutal utmattelseskrig, holder samfunnet i gang, forsvarer landet sitt og bygger for framtiden. Norges ansvar er å sørge for at støtten vi gir til deres innsats, er relevant, samordnet og av høy kvalitet, sier han.

Utgjør en forskjell

Norad-sjef Gunn Jorid Roset konkluderer med at pengene kommer fram, og at støtten utgjør en forskjell.

– Vår jobb er å sørge for at norsk støtte fortsatt er treffsikker. Rapporten vi legger fram er et godt grunnlag for veien videre. Forholdene i Ukraina har aldri vært så krevende som nå, sier hun til NTB.

For nå står Ukraina foran en ny vinter. Den kan bli enda verre enn de foregående etter at Russland kraftig har intensivert angrepene mot ukrainske byer.

– Vi jobber med vinter hele året. Vi bidrar til reparasjoner av kraftverk og annen infrastruktur, vi støtter import av gass, og samarbeider tett med organisasjoner som sørger for at folk får ved, tepper, tilgang til varmetelt og varm mat, sier Roset.

Høy korrupsjonsfare

Også Norad påpeker korrupsjonsfaren i rapporten.

– Risikoen for korrupsjon er høy. Vi tar risiko, men vi gjør det på faglig godt fundert grunnlag, sier Roset.

Deler av støtten går også til å styrke Ukrainas eget antikorrupsjonsarbeid, går det fram av rapporten.

Eide peker på at man hele tiden har erkjent behovet for å ta høyere risiko enn det som er normalt for norsk bistand, for å kunne få ut pengene raskt. Men den risikoen har Stortinget vært villig til å ta.

– Helt siden starten av Nansen-programmet har vi vært oss bevisst at det i denne situasjonen vil være behov for å ta høyere risiko enn det som er normalt for norsk bistand. Det endrer ikke på at vi fortsatt må tilby vår hjelp, sier utenriksministeren.

– Det viktigste vi gjør, er å sikre at vi inngår avtaler med de rette partnerne, stiller krav, og kontrollerer at pengene når fram.

I fjor ble den sivile bistanden til Ukraina fordelt på 59 partnere, i hovedsak FN, utviklingsbanker, internasjonale organisasjoner og ukrainske aktører.