Norge gir EU tollfrie kvoter på landbruksvarer:
Landbruksministeren nøler med brexit-kutt

Dette er Artikkel 19-avtalen med EU

Handel med landbruksprodukter er regulert i EØS-avtalens artikkel 19. Ifølge avtalen skal Norge og EU med to års mellomrom gjennomgå vilkårene for handelen med ost, kjøtt, grønnsaker og andre basis landbruksvarer med sikte på en gradvis liberalisering.

Forhandlingene skal skje innenfor rammen av partenes respektive landbrukspolitikk, og videre reduksjoner av handelshindringer skal skje på gjensidig fordelaktig basis.

En ny og utvidet avtale trådte i kraft i januar 2012. I disse avtalene har Norge gitt EU en årlig kvote på 7.200 tonn ost som kan føres tollfritt inn i landet. Dette utgjør ca. 15 prosent prosent av det norske osteforbruket.

EU har også fått årlige tollfrie kvoter på kjøttprodukter, blant annet 900 tonn storfekjøtt, 600 tonn svinekjøtt og 800 tonn fjørfekjøtt.

I tillegg har Norge gitt EU tollfrie kvoter på grønnsaker, frukt, bær og poteter. Norge har i tillegg gitt tollfritak på en rekke andre produkter fra EU, samt tollreduksjoner på andre.

Til gjengjeld har Norge fått en tollfri kvote på 7.200 tonn ost og 13.000 tonn kjæledyrfôr, kirsebær (900 tonn), bringebær (400) og noen potetprodukter.

Handelsbalansen for landbruksvarer går klart i favør av EU. Eksportkvotene Norge har til EU, har i begrenset grad vært utnyttet, mye på grunn av vårt høye kostnadsnivå som gjør norske landbruksvarer lite konkurransedyktige. Importen fra EU til Norge har derimot økt voldsomt de siste ti årene. Den gjensidige fordelaktigheten som artikkel 19 legger vekt på, ser derfor ikke ut til å eksistere i praksis.

Ny runde: Norge og EU innledet en ny forhandlingsrunde om handel med landbruksprodukter i februar 2015. Den pågår fortsatt.

Kilde: Norsk Landbrukssamvirke

Les stortingsproposisjonen om Artikkel 19

Men landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) nøler med en slik konklusjon, går det fram av et svar han har gitt på et spørsmål fra stortingsrepresentant Slagsvold Vedum.

Britene har som kjent vedtatt en utmelding av EU, populært kalt brexit.

Når EU forminskes som følge av brexit, mener Sp-lederen at det bør få følger for avtalen Norge og EU har om gjensidige tollettelser på landbruksvarer, kalt Artikkel 19 under EØS-avtalen (se faktaboks).

Hans resonnement er at vil det være naturlig å redusere kvotene forholdsmessig etter brutto nasjonalprodukt (BNP). Storbritannia stod for cirka 17 prosent av EUs BNP i 2015.

«Vil landbruksministeren ta initiativ til å endre norske forhandlingsposisjoner da et av EUs største medlemsland nå har varslet at de vil melde seg ut av EU?», spør Sp-lederen.

Ikke på nåværende tidspunkt

Men den ellers taleføre landbruksministeren trår vannet:

«I lys av dette og der situasjonen ikkje er avklara korkje formelt eller faktisk, samt av omsyn til artikkel 19-forhandlingane sjølve, kan eg ikkje kommentere detaljar i det norske opplegget for forhandlingane på det noverande tidspunktet.», svarer Jon Georg Dale.

Han viser også til at regjeringa har satt i gang et bredt analysearbeid for å se på Norges forhold til Storbritannia og konsekvens utmeldinga vil ha for samarbeidet.

I en pågående forhandlingsrunde om ytterligere tollettelser etter Artikkel 19, presser EU hardt på for å få ta en enda større del av det norske markedet.

Les også: Lundteigen (Sp) og Frp-statsråd Dale ble enige om én ting

– Kan gi tap for Norge

Trygve Slagsvold Vedum regner med at Norge trolig vil inngå en eller annen form for handelsavtale med Storbritannia.

Da kan Storbritannia komme til å kreve tilgang til å eksportere landbruksprodukter til Norge. Dersom kvotene EU har i Norge ikke reduseres samtidig som Storbritannia her gis innrømmelser, vil dette innebære at Norge vil måtte betale en høyere pris for den samlede markedstilgangen enn tilfellet er i dag, påpeker han.

Slagsvold Vedum forutsetter at statsråden og regjeringen gjør hva den kan for å hevde norske interesser og følgelig tar grep for å påse at Norges handelsvilkår ikke forverres på denne eller andre måter.