Nordmenns sparevilje høyere enn noen gang

– Det er vanskelig å tolke dette på annen måte enn at norske husholdninger merker presset og ønsker å gjøre privatøkonomien mer robust for eventuelle sjokk som møter lenger fremme, sier administrerende direktør Kari Olrud Moen i Finans Norge i en pressemelding.

Forventningsbarometeret for fjerde kvartal 2026 viser at husholdningene ønsker å spare mer, og de ønsker å nedbetale gjeld. Samtidig er pessimismen for både egen og landets økonomi stor. Hovedindikatoren ligger på -22,5. Dette tallet lå på -16,6 forrige kvartal.

– Hvis husholdningene faktisk øker sparingen i tråd med det overveldende spareønsket, kan det, på tross av reallønnsøkning også i 2026, få effekt på forbruket fremover og påvirke inflasjonspresset i tråd med Norges Banks ønske, sier Olrud Moen.

Sprikende pessimisme

Barometeret viser at politisk tilhørighet er med på å påvirke troen på den økonomiske utviklingen.

Velgere på borgerlig side har svakere forventninger (-32,5) enn velgere på rødgrønn side (-11,2).

– Skal man finne en enkelt grunn for det store og brede pessimistiske skiftet hos husholdningene vi nå registrerer, er det naturlig å peke på rentesettingen fra Norges Bank, sier Olrud Moen.

Peker på urolig verdensbilde

Privatøkonom Elisabeth Landsverk i Sparebank 1 mener at det urolige verdensbildet, styringsrenten og omstillinger i store selskaper grunnet kunstig intelligens er med på å påvirke stemningen blant husholdningene.

– Samtidig er prisveksten fortsatt høy, og økte drivstoffpriser merkes på lommeboka. Undersøkelsen gjenspeiler uroen mange kjenner på, sier Landsverk.

Forventningsbarometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem delindikatorer som slås sammen til en hovedindikator. Barometeret utarbeides på bakgrunn av telefonintervjuer av et landsrepresentativt utvalg på 1000 personer.