Nordmenn skjønner ikke bæret

I dag har norskproduserte varianter av disse bærene, som tilhører ribesslekten, bare en femdel av markedet. Det gir potensial for økt norsk produksjon av disse artene i en tid med søkelys på økt selvforsyning.

I fjor startet et prosjekt ledet av NIBIO, der hovedmålet er å øke den innenlandske markedsandelen med 50 prosent. Et skritt på veien er å opplyse om bærenes fordeler.

Kjersti Aaby i Nofima er hovedforfatter bak en rapport, som sammenholder forskning på solbærs næringsinnhold og mulige helseeffekter.

– Vi har sett på næringsinnhold, regelverk og forskningsstudier for å gi et samlet bilde av hva som faktisk er lov å skrive om solbær på emballasje og i reklame, sier Aaby.

Det er mange studier som viser at solbær inneholder mye vitamin C, kostfiber og mørke plantefargestoffer. Flere studier peker på mulige gode effekter på hjerte, blodsukker, hjerne og fysisk prestasjon. Mens blåbær, tyttebær og bringebær ofte får sine helsemessige fordeler nevnt, gjelder ikke det samme for solbær. Forskerne påpeker at ved salg av produkter som inneholder tilstrekkelig mengde solbær, de merkes med høyt innhold av vitamin C, mens hele bær kan omtales som kostfiberkilde.

I prosjektet skal forskerne jobbe for en bedre bruk og forståelse av bærene. De vil blant annet se på klimatilpassede bærsorter for ulike landsdeler og økonomisk bærekraftig produksjon til friskkonsum, som i dag er temmelig lite, og videreforedling.