Nordmenn bruker flere titalls millioner kroner på lusemidler

Mer om hodelus:

Hodelus (Pediculus capitis) suger blod i hodebunnen og bittene kan gi kløe, men gjør det ikke hos alle.

Lusene er små, bare 2-3 mm lange og gjennomskinnelige.

Eggene er 0,3 x 0,8 mm og festes til hårstrå.

Både egg og lus kan sees med det blotte øye.

Lus går igjennom stadiene egg, tre nymfestadier og voksen. Utviklingstiden for en generasjon er ca. tre uker.

Hodelus er avhengig av menneskeblod for å overleve, og lever derfor kun på mennesker. Hodelus suger blod minst fem ganger i døgnet. Den kan ikke overføre bakterier eller virus.

Lusesmitte skjer ved at lus kryper fra en persons hår til en annens når hodene legges inntil hverandre.

Det er viktig å sjekke ofte med lusekam (minst en gang i måneden) slik at hodelus oppdages raskt og sjansen for å smitte andre reduseres.

Barn er mer utsatt for smitte enn voksne.

Hvordan merker man lusebitt?

Kløe i hodebunnen er et vanlig tegn på hodelus. Lusas spytt inneholder stoffer som, når de kommer inn i huden, utløser kløe.

Det er imidlertid ikke alle med lus som opplever kløe eller det kan ta noe tid før kløe oppstår.

Et annet symptom på lus er sår og infeksjoner i hodebunnen som følge av opprevne lusebitt.

En grundig lusesjekk bør utføres straks man hører om lus i omgangskretsen eller på annen måte mistenker smitte. Hele familien bør undersøkes.

Folkehelseinstituttet anbefaler lusesjekk med lusekam minst en gang i måneden. Les mer om fremgangsmåten på FHIs nettsider.

Hodelus kan bekjempes med lusemiddel, ved kjemming eller ved å barbere håret til under 0,5 cm lengde. Vanlig hårvask dreper ikke lus eller luseegg.

Les mer om lus og lusebehandling på FHIs nettsider

Hodelus suger blod i hodebunnen og bittene kan etter hvert gi kløe. Føttene har klør som gjør at lusa lett kan gripe tak i hårstrå. Og når et hode med lus kommer i kontakt med hårstrå på et annet hode, benytter lusa sjansen til å krype over. Slik spres lusene.

Lus er ikke farlig, men på grunn av kløen kan det være plagsomt. Og lusene forsvinner ikke uten behandling, enten i form av iherdig kjemming med lusekam, ved å barbere hodet eller ved bruk av lusemidler. Mange velger sisntnevnte.

I fjor ble det solgt lusemidler for 49 millioner kroner fra apotekene. Og hittil i år har nordmenn brukt 29 millioner kroner på å bekjempe lus, opplyser Apotekforeningen.

Det har vært en stor økning i bruken av lusemidler siden 2010 som er så langt tilbake Apotekforeningen har statistikk. Etter en salgstopp i 2014 har det vært en liten nedgang de siste tre årene, men salget er likevel mye høyere enn i 2010, forklarer kommunikasjonssjef Jostein Soldal.

– Salget av antall pakninger lusemidler gjennom apotek har økt med over 60 prosent fra 2010 til 2017, sier han til ABC Nyheter.

De senere årene har det kommet en rekke nye produkter på markedet. Mens man tidligere brukte kjemiske virkende midler, har nye mekaniske virkende lusemidler økt i popularitet.

– Dette er midler som «kveler» lusa i stedt for å forgifte den. Men det selges også en god del av de kjemiske virkende midlene, sier Soldal.

– Kan ikke si sikkert at det er mer lus

Er det slik at denne store økningen i bruk av lusemidler siden 2010 betyr at lus er et større problem enn før?

Ikke nødvendigvis, mener seniorforsker Bjørn Arne Rukke ved avdeling for skadedyrkontroll på Folkehelseinstituttet (FHI).

– Å kunne si noe om det er mer eller mindre lus på bakgrunn av salg av lusemidler er vanskelig. Vi har ikke noe fasitsvar på hvorfor det blir solgt mer lusemidler. Det har kommet flere midler på markedet, noe som kanskje kan bidra til at det selges mer, sier han til ABC Nyheter.

Den beste måten å finne ut omfanget av luseproblemet er å gjennomføre undersøkelser om faktisk forekomst av lus hos personer. Sist FHI gjennomførte en slik undersøkelse var i 2008. Da var det husholdninger ved 42 skoler i Norge som deltok. De fikk spørreskjema, lusekam og instruksjon om å gre alle i husholdningen, på jakt etter lus.

– Da fikk man et interessant bilde av situasjonen. Og noe informasjon om utviklingen over tid. I disse dager gjennomfører vi den samme undersøkelsen. Svarene derfra vil gi oss et bedre tallgrunnlag for å si noe om utviklingen. Vi kan ikke konkludere med sikkerhet ut ifra salg av lusemidler, sier Rukke.

Han forklarer at de gjerne vil vite mer om hvorfor folk kjøper lusemidler.

– Derfor har vi i årets undersøkelse lagt til et spørsmål om dette. Er det fordi det er mer oppmerksomhet rundt hodelus i media? Fordi det er kjekt å ha i tilfelle det skulle dukke opp lus? Fordi venner eller andre i klassen har lus? Eller fordi det mer lus i omløp?

– Sett over tid er det mange som har lus

Årets undersøkelse gjennomføres ved 41 skoler.

– Det er de samme som sist, minus en skole som ikke ønsket å delta. Det er skoler i Oslo, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø, så vi har en rimelig bra dekning i de ulike landsdelene, sier Rukke.

Akkurat hvor stort problemet er nå, vet man altså ikke før resultatene fra denne undersøkelsen foreligger. Det vil ta tid, forklarer forskeren.

Men ved gjennomføring av forrige undersøkelse fant forskerne at det var lus hos cirka 1,5 prosent av barneskolebarna som ble undersøkt. Andelen som hadde lus blant førskolebarn og ungdomsskolebarn var lavere, cirka 0,5 prosent.

– Det vi også fant ut var at det var ganske mange som hadde hatt lus i husstanden en eller flere ganger tidligere.

I snitt var det 36 prosent av husstandene som hadde hatt det tidligere. I Oslo og Bergen var andelen høyere enn i de andre byene. Her var det rundt 45 prosent som hadde hatt lus tidligere.

– Det er altså mange som har lus hvis man ser det over en lengre tidshorisont.

Barneskolebarn har mest kontakt - og mest lus

– Undersøkelsen er gjort i byer, har dere noen peiling på hvordan det står til på landsbygda? Er det slik at lus er mer utbredt i tettbygde strøk?

– Det har vi ikke undersøkt, så det kan vi ikke si noe sikkert om. Men når man får resultater som dette, så spekulerer man gjerne litt. Med lus så regner vi med at det er tetthetsavhengig spredning. Hvis du er i landområde som er tett befolket, har du gjerne mer kontakt med flere personer enn i mer glisne strøk. Når det er færre som kommer i kontakt, blir spredningen mindre.

– Hodelus spres ved hode til hode-kontakt. De hopper ikke og kryper heller ikke på bakken eller lignende for å oppsøke nye hoder. Lus spres når hodene kommer sammen, slik at lusene kan krabbe over.

Dette forklarer nok også hvorfor barneskolebarna hadde mest lus, sier forskeren.

– En europeiske undersøkelse viste at det er barn i denne alderen som har mest kontakt med andre. De leker sammen, spiller dataspill ved siden av hverandre, og når hodene møtes kan lusene vandre over.

Spredning via gjenstander er sjeldent

Tidligere fikk man streng beskjed om ikke å byttelåne luer, dersom det var meldt om lus i klassen. Spredning via gjenstander har vist seg ikke å være så viktig som man trodde før, forklarer forskeren.

– Dette er det gjort forskning på. Det er via hårkontakt fra hode til hode som er smitteveien for lus. Spredning via gjenstander kan kanskje skje en sjelden gang, men ikke noe viktig med tanke på smitteveiene.

– For hodelusa er det ekstremt viktig å sitte på et hårstrå. Hvis de forsvinner fra hodet er det ekstremt risikofylt for dem, fordi det kan hende de ikke kommer i kontakt med det beste miljøet for dem, altså hår og hodebunn. Lus som befinner seg utenfor dette miljøet, vil dø relativt kjapt.

Undersøkelser i miljøet rundt barn som har hodelus, viser at lusa ikke befinner seg på gulvet, eller pulten eller lignende. De befinner seg på hodene.

– Derfor får man ikke bukt med hodelus

To ganger i året, senest i forrige uke, oppfordrer Folkehelseinstituttet alle skoler og barnehager til å arrangere kampanje mot hodelus. Hvor godt dette følges opp, kan ikke Rukke si sikkert. Men at det er viktig, er det ingen tvil om.

– Grunnen til at man ikke får bukt med hodelusa er det at man sjekker seg for sjelden.

– Hvis man fikk sjekket alle personene i husstandene veldig regelmessig, aller helst hver måned eller oftere, ville man oppdage hodelus veldig tidlig. Men dette er nok utopi.

Undersøkelsen fra 2008 viste at sjekkfrekvensen var for lav. Bare 25 prosent sjekket seg månedlig eller hyppigere. Mange sjekket seg vesentlig sjeldnere.

– Det som ofte skjer er at man går med hodelus oppi hodet og rekker å smitte andre før man oppdager det selv. Synkrone sjekker med høy frekvens ville ha redusert hodelusproblemet.

Ikke flaut å få lus

Undersøkelsen viste også at når hodelus ble oppdaget, behandlet så å si alle.

– Det var også mange som informerte andre i nærmiljøet om at de hadde hodelus. Det er bra, for da kan den økte oppmerksomheten oppfordre andre til å sjekke seg.

Det er heller ikke flaut å få lus, understreker forskeren.

– Hodelus er noe som alle kan få, om håret og hodet er nyvasket eller ikke er hodelusa like glad. Den bryr seg bare om å få tak i hår og et hode som den kan forplante seg på.

Les også:Tannkjøttsykdom rammer 10-15 prosent - dette bør du vite