Norden og Baltikum ber EU hoste opp mer støtte til Ukraina

Det er klart etter at EUs utenriksministre mandag møttes i Brussel, på treårsdagen for invasjonen av Ukraina.

Etter ett minutts stillhet for å hedre de falne i Ukraina, gjøv utenriksministrene løs på saken som tronet øverst på dagsordenen: Hva EU nå bør gjøre for det krigsherjede landet.

Bakteppet er frykten for at USA ikke lenger er til å stole på når det gjelder Ukraina.

Massiv våpenstøtte

Et konkret forslag fra EUs utenrikssjef Kaja Kallas lå på bordet: Omfattende våpenstøtte til Ukraina til en verdi av oppimot 20 milliarder euro, eller drøyt 230 milliarder kroner.

Men ingen beslutning ble tatt mandag. I stedet ble EU-landene enige om å utsette saken til det ekstraordinære EU-toppmøtet torsdag neste uke.

– Jeg opplevde sterk støtte til forslaget og prinsippene bak. Jeg forventer at det kommer konkrete tall 6. mars, sa Kallas på en pressekonferanse etter møtets slutt.

Pakken omfatter blant annet 1,5 millioner artillerigranater, luftvern, droner og langtrekkende missiler.

– Det er viktig at vi sender et signal om at vi kan gjøre dette. Noen av landene sa at de trengte tid til å se på dette. Problemet er at vi ikke har tid, sier Kallas.

Må kunne si nei til «dårlig deal»

Fra de nordisk-baltiske landene Sverige, Danmark, Finland, Estland, Latvia og Litauen, samt Island og Norge, kommer derimot et klart budskap: EU må snarest hoste opp mye mer penger og våpen til Ukraina.

– Til sammen er vi den nest største militære giveren til Ukraina, bare USA er større. Det er på tide å øke på nå, sier Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen.

Sveriges Maria Malmer Stenergard peker på at Ukraina må bli så sterkt at de kan si nei til en «dårlig deal».

– Om man sier at dette er eksistensielt, og at det handler om Europas framtid, så må man grave dypere i lommene og støtte Ukraina her og nå. Ikke om et halvår, framholder Stenergard overfor nyhetsbyrået TT.

På møtet ble en 16. sanksjonspakke mot Russland formelt vedtatt. Nå jobbes det allerede med en 17. pakke, opplyser Kallas.

– Gjør oss bekymret

Forholdet til USA og Nato ble ikke diskutert på utenriksministermøtet, men utenrikssjefen sier at hun tror EU og USA vil greie å bli enige – slik man har greid tidligere.

– Det er klart at uttalelsene som kommer fra USA gjør oss alle bekymret. Men vi har vært uenige tidligere, og vi har alltid greid å løse det. Vi forventer at det også skjer denne gangen. Vi strekker ut en hånd til den amerikanske administrasjonen, sier Kallas.

Tirsdag reiser hun selv til Washington og møter med USAs utenriksminister Marco Rubio.

– Fred først

EU fortsetter samtidig å sende et tydelig signal til USA om at ingen forhandlinger om Ukraina kan skje uten både Ukraina og Europa ved bordet.

Samtidig har USA bedt de europeiske landene rapportere om i hvilken grad de kan bidra til en fredsbevarende styrke til Ukraina.

– Diskusjonene om hva sikkerhetsgarantiene må være, er i gang, sier EUs utenrikssjef.

Men det er for tidlig å gi en endelig beskjed, framholder Kallas.

– Først må det være fred. Så lenge det ikke er fred, kan vi ikke sende en fredsstyrke, sier hun.

Intern strid

Internt i Europa har det hittil vært strid om saken. Land som Storbritannia, Sverige og Nederland har åpnet for å sende soldater.

Tyskland har så langt blankt avvist forslaget, men det kan endre seg med en ny statsminister, Friedrich Merz, i førersetet.