Verden
Nord-Koreas Xi-hyllest: Blod, svette og «militant vennskap»
Nordkoreanske statsmedier tok hardt i da Kinas president besøkte Pyongyang. – Dette er ikke bare ideologisk retorikk, sier Korea-professor Vladimir Tikhonov.
Da Xi Jinping kom til Pyongyang mandag 8. juni, ble besøket omtalt som langt mer enn et vanlig diplomatisk besøk.
Nordkoreanske statsmedier kalte den kinesiske presidenten «den største statsgjesten» og beskrev besøket som et historisk øyeblikk for vennskapet mellom Nord-Korea og Kina.
– Pyongyang anser det som en ære, het det i Kim Jong-uns hilsen, der Xi-besøket ble kalt «den mest oppmuntrende støtten til det koreanske folket».
Ifølge statsmediet KCNA ble Xi tatt imot med blomster fra barn, motorsykkeleskorte og folkemengder som hilste ham med «varme følelser av vennskap og solidaritet».
På Kim Il-sung-plassen ble det avfyrt 21 skudds salutt, før Xi inspiserte æresgarden.
Les også: Trump anklages for å kuppe USAs 250-årsdag
«På historiens rette side»
I samtalene mellom Kim Jong-un og Xi skal Nord-Koreas eneveldige diktator ha sagt at Nord-Korea og Kina «alltid har stått sammen på historiens rette side for uavhengighet og rettferdighet».
Deretter beskrev han forholdet til Kina som «det viktigste strategiske arbeidet» og kalte dette «vårt uforanderlige valg og vår vilje», skriver partiavisen Chongnyon Chonwi – «Ungdommens fortropp» på norsk.
Avisen skriver også at Kina under Xis «kloke ledelse» har oppnådd «verdensoppsiktsvekkende suksesser» og løftet sin internasjonale posisjon til «absolutt høyde».
Betrakter Kina som avgjørende for regimets overlevelse
For utenforstående kan de høystemte og bombastiske formuleringene virke nesten parodiske. Vladimir Tikhonov, professor i Korea-studier ved Universitetet i Oslo, mener språket må forstås som mer enn det.
– Språkføringen er i stor grad konsistent med terminologien og retorikken som har vært brukt siden 1950-årene, forklarer Tikhonov til ABC Nyheter.
De diplomatiske og ideologiske formeluttrykkene er i hovedsak uendret, påpeker han. Nettopp derfor er de også politiske signaler.
– Til tross for Nord-Koreas nære forbindelser til Putins Russland, synes regimet fortsatt å betrakte Kina som den stormakten som er mest avgjørende for landets langsiktige overlevelse, sier Tikhonov.
På banketten ble ordbruken skrudd opp enda et par hakk da Kim ifølge arbeideravisen Rodong Sinmun sa at de to landene ikke bare er naboer «naturlig og topografisk», men forent av «felles ideologi og militant vennskap».
Xi svarte ifølge nordkoreanske medier at Kina og Nord-Korea har «delt liv og død, det søte og det bitre i revolusjonens årbøker».
Les også: Ny informasjon om Putins hemmelige sønner
Røde flagg og evig vennskap
Besøket var også preget av diverse kulturelle opptredener. Under en forestilling i Pyongyang innendørsstadion ble det fremført sanger som «Vi synger om moderlandet» og «Det ærerike moderlandet».
Sangene skal ha handlet om patriotisme, revolusjonær ånd og «den løftede røde fanen».
De to folkene skal, ifølge omtalen, ha viet «dyrebart blod og svette» til sosialistisk oppbygging «århundre etter århundre». Finalen i det enorme showet het: «Vennskapet mellom Nord-Korea og Kina er evig».
Ifølge Tikhonov er ikke dette mer enn ideologisk teater:
– Fra nordkoreansk perspektiv er Kina landet som står Nord-Korea nærmest både historisk og ideologisk, blant annet gjennom arven fra den sosialistiske bevegelsen og den anti-japanske frigjøringskampen, sier professoren.
Et land uten fri presse
Den voldsomme og uforbeholdne hyllesten av regimets støttespiller må også leses i lys av hvem som forteller historien. Nord-Korea ligger på 179. plass av 180 land på pressefrihetsindeksen til Reportere uten grenser.
Likevel bør ikke retorikken fra de strengt kontrollerte statsmediene avfeies som ren absurditet, mener Tikhonov.
– Den politiske språkbruken i Nord-Korea må tas på alvor, ettersom den ofte samsvarer med befolkningens og myndighetenes faktiske erfaringer, sier han.
Han viser til at kinesisk handel var en avgjørende livline under hungersnøden på midten av 1990-tallet.
Flertallet av utenlandske besøkende i Nord-Korea er kinesere, kinesiske yuan fungerer i praksis som en foretrukket utenlandsk valuta, og anslagsvis 200.000 til 300.000 nordkoreanere oppholder seg og arbeider i Nordøst-Kina, ifølge Tikhonov.
Pengene de tjener, sendes tilbake til hjemlandet som hardt tiltrengt valuta.
Dermed sier omtalen av Xi-besøket minst like mye om Nord-Koreas avhengighet av Kina som om regimets propagandaspråk. I statsmedienes versjon er besøket ikke bare diplomati, men en fortelling om sosialistisk skjebnefellesskap og historisk rettferdighet.