Nobelprisvinnerens løfte: – Venezuela vil puste igjen
Årets nobelprisvinner Maria Corina Machado har tent en flamme som ingen kan slukke, mener Nobelkomiteens leder. Selv lover hun å fortsette kampen.
Da prominente gjester begynte å strømme inn til et jungelpyntet Oslo rådhus onsdag formiddag, var Machado selv ingen steder å se.
Ifølge kilder til avisa Wall Street Journal forlot hun Venezuela med båt først tirsdag. Dermed rakk hun ikke fram i tide til prisutdelingen.
Det var derfor Machados datter Ana Corina Sosa som rørt tok imot diplom og medalje i sin mors sted til stående applaus – og som med stor innlevelse leste opp nobelforedraget moren hadde skrevet til et fullsatt rådhus.
– Bryter aldri et løfte
– Moren min bryter aldri et løfte. Det er derfor jeg med all glede i hjertet kan si at vi om bare noen få timer vil kunne omfavne henne her i Oslo etter 16 måneder der hun har levd i skjul, innledet hun.
På de første radene satt fire latinamerikanske presidenter, blant dem Javier Milei fra Argentina, kongeparet, kronprinsparet og prinsesse Ingrid Alexandra.
Også Machados familie og Venezuelas valgte president, Edmundo González Urrutia, som tok over da Machado ble nektet å stille i fjorårets presidentvalg, og som etter alle solemerker vant fjorårets valg med klar margin, var til stede.
Sosa takket Nobelkomiteen for å ha rettet søkelyset mot krisen i landet og påpekte at Venezuela er et av verdens eldste demokratier.
– Min generasjon ble født i et levende demokrati, og vi tok det for gitt. Vi trodde at friheten var like evigvarende som luften vi pustet inn, leste hun opp.
En ny tid
Men i 1999 ble den tidligere kuppmakeren Hugo Chávez valgt til president. Det ble innledningen til et brutalt diktatur med uanstendig korrupsjon og historisk plyndring, ifølge Machado.
– Fra 1999 og fremover demonterte regimet demokratiet vårt: Det brøt grunnloven, forfalsket historien vår, korrumperte militæret, rensket ut uavhengige dommere, sensurerte pressen, manipulerte valg, forfulgte dissidenter og raserte vårt ekstraordinære biologiske mangfold, sa Machados datter.
– Økonomien kollapset med mer enn 80 prosent. Fattigdommen oversteg 86 prosent. Ni millioner venezuelanere ble tvunget til å flykte. Dette er ikke statistikk, det er åpne sår.
Men Machado vil ikke gi opp kampen.
– Venezuela vil puste igjen, var løftet i talen.
I 2013 døde Chávez, og hans nestkommanderende Nicolás Maduro tok over ledertrøya. Under ham har den brutale undertrykkelsen fortsatt, framholdt Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes i sin tale.
– Forsvare demokratiet
Der la han stor vekt på viktigheten av kampen mot autoritære regimer.
– Verden går i feil retning. De autoritære rykker fram. Flere og flere land, også land med en lang demokratisk tradisjon, trekkes i mer autoritær og militarisert retning, slo Frydnes fast.
– Vi er samlet her for å forsvare selve demokratiet. Demokratier er i seg selv fredsskapende. Når demokratiet taper, så får vi mer konflikt, mer vold, mer krig, understreket han.
Demokratiforkjempere som Machado krysser derfor av alle boksene i Nobels testamente, mener Frydnes.
– Som lederen for de demokratiske kreftene i Venezuela er Maria Corina Machado et av de mest ekstraordinære eksemplene på sivilt mot i Latin-Amerika i nyere tid. Hun har tent en flamme som ingen tortur, ingen løgn og ingen frykt kan slukke, sa han.
– Under denne prisens tyngde og dette øyeblikkets alvor, skal vi si det autoritære ledere frykter mest: Deres tid renner ut. Deres vold vil ikke stå seg mot et folk som reiser seg, slo Frydnes fast.
Kritiserer kritikerne
Han langet også ut mot de mange som har kritisert årets nobelpristildeling.
– Hva sier det om mennesker som bruker all sin energi på å kritisere de vanskelige valgene modige demokratiforkjempere tvinges til å ta – i stedet for å anerkjenne motet deres, ofrene deres, eller spørre hvordan vi selv kan bidra i kampen mot diktatur?
– Den som bare støtter mennesker som deler ens eget politiske syn, har ikke forstått verken frihet eller demokrati. Mange forventer at Venezuelas demokratiske opposisjon skal føre sin kamp med en moralsk renhet som deres motstandere aldri viser. Det er urealistisk. Det er urettferdig. Og det er historieløst, konstaterte han.