Noas om ny integreringspolitikk: – Må sikre raskere saksbehandling

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) la fredag fram flere endringer i integreringspolitikken. Blant annet vil regjeringen fjerne flyktningers rett til sosialhjelp og bostøtte de fem første årene de er i Norge.

Målet er at det skal bli mer lønnsomt å jobbe. Men flere organisasjoner reagerer på endringene. Organisasjonen LIN (Likestilling, Inkludering og Nettverk), som jobber for flerkulturelle minoriteter i Norge, mener mange av flyktningene uansett vil ha vanskelig for å jobbe.

– Vi må huske at flyktninger flykter fra noe. Det innebærer nedsatt helse og traumer for mange av dem. For mange gjør det at det å stå i arbeid eller lære norsk kan være ekstra utfordrende og tidkrevende, sier daglig leder Rabia Musavi i LIN til NRK.

– Noe positivt

Generalsekretær Mads Henrik Almaas i Noas understreker at han ikke ha rukket å sette seg grundig inn i forslaget til endringer, men basert på det som ble lagt fram av Stenseng, synes han det er en del som er positivt i forslaget.

– Vi synes jo det er bra at statsråden anerkjenner at den millionen med mennesker i Norge i dag som har røtter i utlandet, er helt avgjørende for at samfunnet skal gå rundt. Vi synes det er positivt at de ønsker å øke arbeidsdeltakelsen for flyktninger, det er vi for, sier Almaas til NTB.

Han understreker at det store flertallet av dem som kommer til Norge, i utgangspunktet har en skyhøy motivasjon for å komme i arbeid og bli integrert i samfunnet.

– Må ha effektiv saksbehandling

– Da er det også viktig at vi møter den motivasjonen på en god måte, sier han, og peker på noe som ikke ble nevnt av Stenseng på pressekonferansen: At man må sikre at utlendingsforvaltningen har kapasitet til en rask og rettssikker saksbehandling, sånn at mennesker faktisk kan få begynt på integreringen tidligst mulig.

– Å bli sendt på et mottak for å sitte der og vente i årevis, det er et veldig effektivt middel mot sysselsetting, for å si det litt enkelt, fortsetter han.

Almaas advarer samtidig mot konsekvensene av kuttene i pengestøtte.

– Vi forstår at hensikten er å skape et sterkere insentiv til å finne seg arbeid, og vi får håpe at det virker etter hensikten. Men i denne gruppen, som det finnes i alle grupper av samfunnet, er det noen som er sårbare og som allerede befinner seg, på et veldig kritisk minimum. Så det ligger en fare i at disse blir skjøvet inn i et enda dypere utenforskap, advarer han.

– Tøffere for barna

Almaas får støtte fra Røde Kors, som er sterkt bekymret over at den nye integreringsstønaden har lavere satser enn introduksjonsstønaden som foreslås fjernet.

– Reduksjon i stønader vil føre til at familier som allerede har det svært krevende, vil få det enda tøffere. Barn vil rammes særlig hardt, sier generalsekretær Grete Herlofson i Norges Røde Kors.

Hun sier at tilbakemeldingene fra organisasjonens frivillige som møter mange nybosatte flyktninger, er at mange av disse forteller at de sliter med å få økonomien til å gå rundt for familien.

– Dette er en belastning som kommer på toppen av å lære seg norsk og navigere i det norske samfunnet, sier Herlofson.

Ja til spredt bosetting

Almaas mener det er positivt at regjeringen ønsker å fortsette med spredt bosetting, men understreker at man må prøve å øke treffsikkerheten, slik at flyktninger blir bosatt på et sted der det er lettere å finne en jobb.

Til slutt understreker han, selv om flere mener det motsatte, at Norge har en av Europas strengeste asylpraksiser.

– I fjor, altså per nyttårsaften 2025, så hadde det ankommet 3628 asylsøkere til Norge. Det er det laveste siden 2017 hvis vi holder ukrainere med midlertidig kollektiv beskyttelse unna, poengterer han.