Noah reagerer på medienes ukritiske «reklame» for dyrehagene

Sommeren er dyrehagenes høysesong, og i løpet av denne perioden skriver en rekke norske medier redaksjonelt innhold som regelrett fremstår som reklame for næringen. Noah ber nå norske medier gi mer rom for faglig kritikk av de reelle forholdene for dyrene i dyrehagene:

– Norske medier er med på å bygge oppunder illusjonen om at dyrehagene er «bra» steder for dyrene, og at parkene gjør en innsats for bevaringen av truede arter. Dette er langt fra virkeligheten, sier Siri Martinsen, veterinær og leder i dyrevernsorganisasjonen Noah i en pressemelding.

– Ingen krav

I Norge stilles det ikke krav til hvor stort areal dyr i dyreparker skal ha.

– Ofte er innhegningene til dyr i dyrepark stimulifattige og åpenbart trange, slik at publikums utsyn er prioritert over dyrenes habitatbehov, sier Martinsen, og legger til:

– Dyreparker er bygget for mennesker – ikke dyr, og forholdene dyrene lever under i parkene påfører dem både fysiske og mentale lidelser. Det er menneskenes ønske om å se dyrene og bli underholdt som står sentralt i utforming av parkene. Dyrenes behov for plass, skjul og naturlig habitat kommer i andre rekke – eller ignoreres.

Martinsen reagerer også på at dyreparkene reklamerer med at de driver «bevaringsarbeid», men sier kun noen få prosent av dyrene som holdes i fangenskap er utrydningstruede eller del av «reintroduksjonsprogrammer»:

– Dyreparker har klart å overbevise publikum om at de driver bevaring, læring og forskning. Dette til tross for at studier viser at læringseffekten er svak, og flere eksperter mener både forskning og bevaring heller bør foregå med dyrene i deres naturlige leveområder. «Bevaring» i dyrepark innebærer svært sjeldent at dyrene man ser i parken reintroduseres til sitt naturlige habitat. Dyrene blir riktignok «oppbevart» i parkene, men dyrene selv som individer eller artene i naturen har liten nytte av «bevaringsprogrammene», mener Martinsen.

Dyreparken: – Kjenner oss ikke igjen

Rolf-Arne Ølberg, veterinær og faglig ansvarlig for Dyreavdelingen i Dyreparken i Kristiansand kjenner seg ikke igjen i Martinsens uttalelser.

– Dyrevelferd er noe vi har stor fokus på. Vi jobber kontinuerlig med å sikre god dyrevelferd for dyrene som er hos oss, sier han til ABC Nyheter.

Han peker plant annet på at areal ikke er det eneste som betyr noe når man lager et område for dyr.

– Areal er viktig, og vi har store områder for dyrene våre. Men arealet er ikke det eneste som betyr noe når man lager et område til dyr. Områdene er varierte og tar hensyn til behovene den enkelte art har, samt at de gir mulighet for dyrene å trekke seg bort hvis de ønsker det. Vi jobber også mye med aktivisering av dyrene, som betyr å gi dem nye utfordringer / oppdagelser og stimuleringer hver dag.

Han mener også Noah tar feil når de sier dyrenes behov kommer i andre rekke.

– Når vi bygger områder for dyrene i parken tenker vi på hvilke behov de aktuelle dyrene har for å trives. Da må man vite en del om den aktuelle arten og dette har vi stor kunnskap om, sier han og legger til:

– En påstand om at vi ignorerer dette er helt feil, dette er noe vi bruker mye tid på og prioriterer høyt.

Ifølge Ølberg har dyreparken i Kristiansand tre veterinærer med spesialkompetanse på denne type dyr som jobber med dyrehelse, og at forholdene dyrene i dyreparken lever under legger til rett for at de kan holde seg sunne og friske.

– De får tilpasset mat etter hvilke behov de har, de har et trygt og stimulerende miljø, og de får oppfølging av veterinær hvis de blir syke. Dette fører til at dyrene som regel blir mye eldre enn de ville blitt i naturen.

– Kritiserer muligheten til å lære om naturbevaring

Han mener muligheten til å oppleve disse dyrene og bli fascinert av dem gjør at folk får et større engasjement for bevaring av naturen og artene som bor der.

– Dette er en viktig del av det vi prøver å oppnå, økt kunnskap om truede dyr og bevaring av naturmangfold. Underholdningen som Noah kritiserer her er muligheten til å oppleve dyr og lære om naturbevaring.

Dette mener Ølberg dyreparken også gjør ved å drive kunnskapsformidling om naturmangfold, truede arter og en natur som i dag blir mindre og mindre.

Han står også fast ved at dyreparken driver bevaring av truede arter.

– Vi arbeider med dette på flere måter: Vi gir folk en mulighet til å oppleve forskjellige arter, og dermed se litt av det mangfoldet som finnes i naturen. Ved å oppleve disse dyrene knytter vi bånd mellom mennesker og dyr, og dermed også et ønske om å ta vare på dem.

Videre forteller Ølberg at for mange av de utrydningstruede artene som er en del av bevaringsprogrammene, er forholdene i naturen så usikre at det ikke er plan om å reintrodusere dem nå, men at det kan forandre seg i fremtiden.

– Da er det viktig at man har en levedyktig og sunn bestand i dyreparkene slik at en reintroduksjon er mulig. Forholdene må ligge til rette i naturen for at man skal kunne sette dyr tilbake dit.

Han viser også til at det finnes andre studier som motbeviser Noahs uttalelser.

– I Dyreparken driver vi med både bevaring, formidling (læring) og forskning. Vi mener at forskning og bevaring bør foregår både i dyreparker og i naturen. Og at dyreparker har en viktig rolle i dette arbeidet, sier Ølberg og legger til at det er mange eksempler på arter som har vært borte fra naturen eller kritisk truet, hvor dyreparker har hjulpet dem tilbake.

– Eksempler på dette er løvetamarin, europeisk bison, arabisk oryx, svartfot ilder, kulan, przewalskihest, afrikansk villhund med flere, avslutter han.