Nihon Hidankyo-leder til AFP: Kunne aldri drømt om å vinne fredsprisen

Nær 80 år etter atombombene i Japan er de overlevende fra Hiroshima og Nagasaki tildelt Nobels fredspris.

– Tildelingen er en kraftig appell til verden om at avskaffelse av atomvåpen kan oppnås, sier leder Toshiyuki Mimaki for den japanske organisasjonen Nihon Hidankyo på en pressekonferanse i Tokyo fredag.

Tidligere sa Mimaki at han «aldri kunne ha drømt om» at organisasjonen skulle vinne fredsprisen.

Nihon Hidankyo jobber mot atomvåpen og er en grasrotbevegelse med overlevere etter de amerikanske atomangrepene mot Hiroshima og Nagasaki på tampen av annen verdenskrig.

– De får prisen for sin innsats for en atomvåpenfri verden og for å vitne om hvorfor atomvåpen aldri må brukes igjen, sier Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes på den tradisjonsrike pressekonferansen på Nobelinstituttet fredag.

Sammenligner atombombet Japan med Gaza

– Atomvåpen bør absolutt avskaffes, fastslår Mimaki og kritiserer ideen om at atomvåpen fører til fred.

– Det har blitt sagt at atomvåpen skaper fred i verden. Men atomvåpen kan brukes av terrorister. For eksempel: Om Russland bruker dem mot Ukraina, eller Israel mot Gaza, så vil det ikke ta slutt der, sier han.

Han sammenligner situasjonen i atombomberammede Japan med den pågående krigen på Gazastripen. Gazas barn lider nå under lignende forhold, ifølge Mimaki.

– Det er som i Japan for 80 år siden, sier han.

I 1945 ble rundt 120.000 mennesker drept av to amerikanske atombomber i Nagasaki og Hiroshima i Japan. Om lag like mange døde av brann- og stråleskader i månedene og årene som fulgte.

Fakta om atomvåpen i verden

Ni land har i dag atomvåpen i sitt arsenal. Det er USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea.

* Det er i hovedsak to typer atomvåpen: Langtrekkende strategiske våpen med kraftige stridshoder som kan utslette byer, og taktiske atomvåpen med kortere rekkevidde og mindre sprengkraft.

* USA og Russland er innehavere av 90 prosent av verdens atomvåpen.

*Det finnes 12.121 atomstridshoder i verden (per januar 2024), en nedgang på 391 i løpet av et år.

* Av disse er 9.585 atomvåpen lagret for mulig bruk, hvorav 3.904 er montert på bomber og raketter og klare til bruk. Det er en økning på 60 på et år. Rundt 2100 av disse kan skytes ut umiddelbart med ballistiske raketter.

* Nesten alle disse tilhører USA og Russland, men for første gang antas det at også Kina har enkelte atomvåpen i høy beredskap som kan skytes ut umiddelbart.

* Kinas atomvåpenarsenal har økt fra 410 stridshoder i januar 2023 til 500 i januar 2024, ifølge det svenske fredsforskningsinstituttet Sipri.

Kilder: Sipri, Ican, FN, NTB

Terskelen for å bruke atomvåpen senkes

Igjen trues det med bruk av atomvåpen, og supermaktene ruster opp, ifølge Nobelkomiteens leder.

– Vi ser også hvordan den internasjonale normen mot bruk av atomvåpen svekkes. Nettopp derfor er det viktig for Nobelkomiteen å løfte fram denne organisasjonen og de overlevende fra angrepene i 1945 som kanskje mer enn noen andre har bidratt til å definere atomvåpen som moralsk uakseptable og våpen som aldri burde bli brukt igjen, sier han til NTB.

Komiteen har jevnlig gitt prisen til organisasjoner som jobber for nedrustning.

– Dette setter vi først og fremst fokus på i år fordi vi ser de alarmerende truslene mot denne normen, og hvordan utviklingen i verden truer og senker terskelen for bruk av atomvåpen, noe vi mener ville vært uforenlig for menneskeheten, sier Frydnes.

Frydnes påpeker at dagens atomvåpen er enda mer ødeleggende enn før:

– Dagens kjernefysiske våpen har langt større ødeleggelseskraft. De kan drepe millioner og vil ha katastrofale konsekvenser for klimaet, sier Frydnes.

Rødt har kritisert Nobelkomiteen for ikke å også tildele prisen til noen som jobber for fred i Midtøsten.

– Atomvåpen er en sentral del av konflikten i Midtøsten og ikke minst når det gjelder krigen i Ukraina. Samtidig ønsker vi med denne prisen å løfte at atomvåpen kommer til å påvirke alle mennesker, uansett hvor vi er på kloden. Så på den måten er det en pris som angår oss alle, sier Frydnes.

Nødvendig advarsel

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) mener tildelingen er en påminnelse om hvorfor jobben for nedrustning må fortsette.

– Og det er en nødvendig advarsel mot de som kommer med direkte trusler om bruk av atomvåpen, sier han.

De overlevende fra atombombene går under navnet hibakusha, som betyr «bombet mann» på japansk.

– Hibakusha hjelper oss å beskrive det ubeskrivelige, tenke det utenkelige og ta inn over oss den ufattelige smerten og lidelsen forårsaket av atomvåpen, sa Frydnes i begrunnelsen for tildelingen.

I lang tid ble skjebnen til de overlevende fortiet og neglisjert. I 1956 dannet lokale hibakusha-foreninger organisasjonen Nihon Hidankyo sammen med ofre for kjernefysiske prøvesprengninger i Stillehavet.

Vitnesbyrdet fra de overlevende er unike og har bidratt til å skape og befeste en utbredt motstand mot atomvåpen over hele kloden, ifølge Nobelkomiteen.

Foruten å ha gitt tusenvis av vitnesbyrd, har organisasjonen vedtatt resolusjoner og appeller, sendt årlige delegasjoner til FN og ulike fredskonferanser for å minne verden om nødvendigheten av kjernefysisk nedrustning.

Fredsprisvinneren hedres 9.–11. desember i Oslo.

Nei til atomvåpen: – Vi er fullstendig avhengige av disse historiene

Vi trenger de overlevendes fortellinger etter atombombene i Hiroshima og Nagasaki for å opprettholde tabuet mot bruk av atomvåpen, sier talsperson for Nei til atomvåpen, Philippe Bédos Ulvin, til NTB, og legger til at det er veldig gledelig.

– Det har kanskje aldri vært viktigere at overlevende får denne prisen, sier han.

Han sier at mange av de som overlevde angrepene i 1945, nå er i 90-årene.

– Vi er i ferd med å glemme opplevelsene de har hatt. Vi er fullstendig avhengige av disse historiene for å opprettholde tabuet mot bruk av atomvåpen, sier Ulvin.