NHO før lønnsoppgjøret: Viktig å styrke konkurransekraften i urolige tider

– Norske bedrifter står i en urolig og uforutsigbar tid, og lønnsoppgjøret må bidra til å støtte opp under bedriftenes konkurranseevne. Det er både arbeidsgivere og arbeidstakere tjent med, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO.

Årets lønnsforhandlinger i arbeidslivet er et hovedoppgjør hvor både lønn og innhold i tariffavtaler skal reforhandles. Torsdag vedtok representantskapet i NHO sin forhandlingsposisjon før lønnsoppgjøret.

Almild sier til NTB at konflikten i Midtøsten er et eksempel på hvorfor det er viktig å styrke konkurransekraften.

– Når oljeprisen og gassprisen øker, så er det godt nytt for noen og dårlig nytt for andre. Det er dårlig nytt også for bedrifter som kan risikere at energiprisene går opp, sier han til NTB.

I NHOs forhandlingsposisjon vektlegges det at frontfagsmodellen skal ligge til grunn for lønnsdannelsen i Norge, og at det må gis tilstrekkelig rom for lokale forhandlinger tilpasset den enkelte bedrifts situasjon.

– Forskuttering av sykepenger er Navs ansvar

En av LOs forhandlingssaker er at de ønsker krav om at arbeidsgiver skal forskuttere syke-, foreldre- og pleiepenger. Dette er et punkt NHO ikke vil gå med på.

– Nei til forskuttering av sykepenger, det er Navs ansvar. Det at Nav ikke gjør jobben sin, kan ikke bety at arbeidsgiveren må overta det ansvaret, sier han til NTB.

Han sier at om dette pålegges arbeidsgiveren, påføres mange bedrifter kostnader og administrasjonsbelastninger som de ikke skal ha. Det begrunner han med at det vil føre til administrativt ansvar som mange bedrifter ikke har i dag.

Vil ikke ha for stort sentralt tillegg

– Oppgjøret må ta hensyn til at det er økonomiske variasjoner mellom bransjer og bedrifter. Da er det viktig at det sentrale tillegget ikke blir for stort, slik at det gis rom for lokale forhandlinger tilpasset den enkelte bedrifts lønnsevne, sier Almlid.

Alle NHOs om lag 245 tariffavtaler skal reforhandles, og i prinsippet kan alt innhold i avtalene endres, siden det er hovedoppgjør. I forhandlingene kan både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden fremsette krav.

Det er de to forbundene Parat (i YS) og Fellesforbundet (i LO) som forhandler først med Norsk Industri på arbeidsgiversiden. I forkant av tariffoppgjøret har både NHO og LO vedtatt forhandlingsposisjoner som ligger til grunn for forhandlingene.

LO vil ha økt kjøpekraft

I februar vedtok LOs representantskap at økt kjøpekraft, hvor lavlønn og likelønn skal prioriteres i årets lønnsforhandlinger. I tillegg til saken om forskuttering av syke-, foreldre- og pleiepenger.

Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) spådde i sin foreløpige rapport at inflasjonen i Norge ender på 3 prosent i år. De kommer med oppdaterte tall til uka. LO vil kreve at rammen i frontfaget blir større enn dette.

Almild sier at lønnsveksten skal forhandles og at det åpent diskuteres.

– Så det er alltid en balanse mellom tillegg i lønn kontra det å sikre økt konkurransekraft for bedriftene. Og det er viktig å huske at i urolige tider er det kanskje viktigere enn noen gang å styrke konkurransekraften til bedriftene, sier han.