– Nesten alt her er grått

Denne artikkelen ble først publisert av Panoramanyheter.no

– Jeg drakk kaffe på balkongen i morges, sier Shurouq med lav stemme.

Det blir stille i telefonen noen sekunder, før alenemoren forteller om omgivelsene utenfor leiligheten som hun nylig fikk leid til seg selv og datteren (4).

– Nesten alt er grått. Det er ødelagte bygninger og telt så langt man kan se. Fra leiligheten hvor vi bodde før, kunne vi se havet. Nå ser vi bare ruiner.

Landskapet Shurouq beskriver, portretteres også i en ny kartlegging Palestine Shelter Cluster har gjort ved intervjuer med 1951 mennesker i Deir al-Balah, Khan Younis og Gaza by.

Ifølge rapporten «Exposed on all sides» lever minst ni av ti under boforhold som omtales som «krise», «kritisk» eller «katastrofal».

• To av tre husholdninger i undersøkelsen bor i telt eller andre provisoriske husly.

• 71 prosent av de som bor i skadde bygninger oppga at de ikke hadde råd til reparasjon, og mange sa at det heller ikke var mulig å oppdrive materialer.

• Bare én av ti hadde fått hjelp til husly eller husholdningsartikler i måneden før spørreundersøkelsen ble gjennomført.

Israelske myndigheters krav og «uforutsigbare rutiner» for å godkjenne hva som kan importeres til Gaza, hindrer nødhjelp i å nå de som trenger den, ifølge rapporten. Særlig rammes varer som klassifiserer som «dual use», som kan anvendes til ulike formål. Dette betyr restriksjoner på drivstoff, byggematerialer og maskiner for rydding av ruiner.

– Ingen gode morgener

Shelter Clusters undersøkelse viser at situasjonen er prekær, og nesten alle de spurte – 97 prosent – oppga minst ett problem ved stedet der de nå bor. Ekstremt mange lever i en provisorisk løsning, der det å lage mat, vaske seg eller sove er ekstremt krevende.

Himmelen er blå over Shurouqs balkong når vi snakker med henne på telefon.
Hun har fått jobb i Redd Barna og skal snart begynne arbeidsdagen.
Men det er ingen god morgen.

– Ingen morgener er gode her lenger. Også i dag våknet jeg og sammenlignet livet mitt med slik det var før. Jeg klarer ikke å venne meg til denne virkeligheten, og det føles nesten umulig å skulle skape et nytt liv i disse ruinene.

Hun sukker.

Så forteller hun om den natten, i oktober 2023, da hun hastet til sykehuset for å se hvordan det gikk med ektemannen, etter enda et missilangrep.

– Dessverre forlot mannen min oss den kvelden, der på sykehuset.

En fersk rapport fra UN Women anslår at mer enn dobbelt så mange husholdninger i Gaza ledes av kvinner som i oktober 2023. Og disse har ifølge FN-organisasjonen de største bo-utfordringene nå. Shurouq sier det er krevende å være alenemor i Gaza.

– Vi fikk ikke med oss annet enn det vi hadde på oss da vi flyktet den kvelden. Siden har jeg og datteren min måttet flykte mer enn ti ganger.

– Som et «La La Land»

Også FNs nødhjelpskontor (OCHA) fremhever i sin siste situasjonsrapport at den humanitære situasjonen er krevende. Shurouq er opptatt av mangelen på vann og strøm.

– Noen har fortsatt solcellepaneler og kan lade mobilen eller få litt lys i en lyspære. Men de fleste har ikke strøm. Og vi må stå i lang kø når tankbilen kommer med vann.

– Også er det rotter overalt, fordi det fortsatt ligger døde mennesker i ruinene.

Skadedyrene Shurouq beskriver er blitt del av hverdagen i Gaza, enten man bor i telt eller ødelagte bygninger. Til Shelter Clusters oppga 89 prosent at de hadde gnagere i huslyet.

– Sammenlignet med situasjonen nå, var livet her som et «La La Land» før.

Da Shurouq jobb i Redd Barna for et år siden, kunne hun leie leiligheten hvor de nå bor. Men før det hadde mor og datter måttet flykte gang på gang.

Den første tiden søkte de husly hos søsknene hennes og deres familier.

– Vi var tolv mennesker som måtte dele et lite telt.

De har også søkt ly i ødelagte bygninger. Men det var tiden i en teltleir – gjennom sommerheten og vinterkulda – som var tyngst. Shurouq beskriver en følelse av skyld, fordi hun ikke har klart å beskytte datteren mot det å være på flukt, mot sulten.

– Også har jeg dårlig samvittighet fordi jeg ikke klarte å skaffe henne ordentlige klær. Hun vokser jo hele tiden, men jeg har måttet kle henne i gutteklær.

– Blant de heldige

Nå klarer Shurouq på et vis å få hverdagen til å gå rundt i en delvis ødelagt leilighet.

– Jeg er blant de heldige, siden jeg klarte å skaffe oss et hjem.

Shurouq forteller at det er mulig å få kjøpt mat, men at prisene på markedet er ekstremt høye, også for basisvarer. Og strømprisen gjør at kjøleskapet hun klarte å få kjøpt, kun kan være påskrudd i tre timer daglig. Kjøpet ga henne likevel en følelse av normalitet.

– Datteren min hadde aldri sett noe lignende. Hun trodde det var et klesskap.

Shurouq humrer over datteren, Panorama spør om hun har vært tilbake i den gamle leiligheten, den hun og datteren forlot i all hast den oktoberdagen for tre år siden.

– Ja. Jeg håpet å finne bare én ting som tilhørte mannen min. Eller noe datteren min hadde fra sine første levemåneder. Men det finnes ingenting der. Alt er borte.

Hun forteller om en stor toppleilighet, helt vest i Gaza by.

– Den var vakker, utformet i klassisk, andalusisk stil. Også hadde vi utsikt over havet. Jeg klarer ikke å beskrive hvordan det føles å gå forbi stedet der du opplevde noen av de lykkeligste øyeblikkene i livet, og se at ingenting er igjen.

Shurouq forteller at de fortsatt kan høre lyden av bombenedslag fra den nye leiligheten, sier det er vondt å se frykten i datterens øyne.

– Jeg har dårlig samvittighet fordi jeg ikke kan gi henne den barndommen hun fortjener.

Hvordan snakker du om situasjonen med henne, spør Panorama.

– Da hun begynte å sette ord på ting, kalte hun alle menn hun så på gata for baba.

Alle spørsmålene – som Hva skal vi spise? og Hvor er pappa? – er vanskelige å svare på, forteller Shurouq, og sier det er krevende å forklare en fireåring hva som har skjedd.

– Hun vokser opp uten muligheter.

– Er helt utmattet

Donald Trumps 20-punkts fredsplan fra slutten av september 2025, la grunnlaget for en våpenhvile og skulle bidra til bedre humanitær tilgang etter to år med intens krigføring.

Men siden Israel og Hamas annonserte en våpenhvile i begynnelsen av oktober, er avtalen brutt gang på gang. I juni i år rapporterte al Jazeera at 1386 mennesker var drept i israelske angrep siden våpenhvilen ble undertegnet. Shurouq mener avtalen ikke har endret stort for folk flest, sier at barn i Gaza burde gått til et klasserom hver morgen.

– Jeg ser de solbrente ansiktene deres, konstant ute i solen på jakt etter vann eller mat. Jeg ser håpløsheten i øynene deres. De er helt utmattet.

Redd Barna tilbyr psykososial oppfølging i såkalte child friendly spaces.

– Vi forsøker å gi barna en arena der de kan være del av et fellesskap. Et sted hvor de kan utforske egne talenter, som tegning eller skriving, der de ganske enkelt kan få være barn.

Vi har snakket i en halvtimes tid i telefonen når Shurouq må tilbake til jobben i et område FN omtaler som «på sammenbruddets rand». Vi spør hva hun tenker om fremtiden.

– Vi håper på en reell og varig våpenhvile. Vi trenger en slutt på okkupasjonen, volden og uvissheten. Gaza trenger gjenoppbygging i enorm skala. Men det må handle om mer en bygninger og infrastruktur. Det handler også om å gjenoppbygge menneskers liv.

For egen del er håpet enkelt.

– Jeg vil at datteren min skal gå på skole og kunne leke med venner – at hun skal ha en normal barndom. Vi ber ikke om mye. Bare muligheten til å leve anstendige liv.

Panorama har valgt å anonymisere Shurouqs etternavn av sikkerhetshensyn.