Nepotisme og «nepo babies»: – Ikke nødvendigvis skummelt eller umoralsk

Fenomenet nepotisme, der posisjoner og privilegier går i arv gjennom familiebånd, er langt fra nytt. Faktisk har det eksistert så lenge som menneskeheten selv, forteller Dag Einar Thorsen, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge, til ABC Nyheter.

I 2022 fikk for alvor nytt liv igjen, da New York Magazine publiserte en forside med flere kjente fjes redigert inn på baby-kropper. Begrepet «nepo baby» hadde da eksistert en stund, og er en sammensetning av ordene «nepotism» og «baby», på godt norsk ville vi kalt det «nepotismebarn».

New York Magazine gikk dypt i nepotismen i underholdningsbransjen i USA, og avslørte hvordan Hollywood var fullt av barn av kjente skuespillere, musikere, og andre filmfolk. Dette skapte en debatt om hvorvidt disse hadde fått fordeler andre ikke fikk, og at det hadde vært lettere for dem å lykkes i en svært konkurransepreget industri.

Nepotisme i historisk lys

I historien har det vært vanlig å sikre makt og privilegier gjennom familierelasjoner. Thorsen ved Universitetet i Sørøst-Norge trekker frem renessansens Italia, der paver utnevnte slektninger til kardinaler for å styrke sin maktbase. Dette var en bevisst form for nepotisme, der familiebånd ble brukt strategisk for å opprettholde kontroll.

– Men i dag er nepotisme sjelden like åpenbart, sier han, og legger til:

– Det handler ofte mer om miljø og tilhørighet enn om bevisste forsøk på å opprettholde makt.

Barn som vokser opp i en politisk, kunstnerisk eller profesjonell familie, blir kjent med miljøet tidlig, og det kan gi dem et forsprang.

– Et eksempel fra norsk politikk er Jens Stoltenberg, som vokste opp med en far, Thorvald Stoltenberg, i fremtredende politiske roller. Det er lite som tyder på at Thorvald aktivt jobbet for at sønnen skulle bli politiker, men Jens ble likevel naturlig dratt mot politikken, sier Thorsen.

– For barn av skuespillere er det for eksempel vanlig å bli barnestjerner. De får roller tidlig, fordi det allerede finnes en naturlig inngang til miljøet. Når man vokser opp i et slikt miljø, blir yrkesvalget ofte en selvfølge, forklarer Thorsen.

Men det er ikke nødvendigvis noe skummelt eller umoralsk ved at barn ender opp med yrker som er lik, eller i samme bransje som det foreldrene deres jobber i.

Han understreker for eksempel at dette gjelder langt flere yrker enn bare de synlige og glamorøse. Advokater, leger og bønder er også eksempler på profesjoner der familiebånd ofte spiller en rolle.

Se video: Her er Merkel livredd

– Uklare kriterier for suksess

Men det er altså underholdningsindustrien som har vært i søkelyset når det gjelder «nepo babies» de siste årene.

I Hollywood har navn som skuespiller og modell Lily-Rose Depp (datteren til skuespiller Johnny Depp og modell Vanessa Paradis, artist og skuespiller Zoë Kravitz (datter av skuespiller Lisa Bonnet og artist Lenny Kravitz) og skuespiller Maude Apatow (datter av skuespiller Leslie Mann og regissør Judd Apatow) vært heftig diskutert i lys av dette. Men Hollywood er altså fylt av barn av tidligere stjerner, både foran og bak kameraet.

I Norge har det vært navn som skuespiller Sofia Tjelta (datter av skuespillerne Pia Tjelta og Kyrre Haugen Sydness), brødrene Jacob Oftebro og Jonas Hoff Oftebro (begge sønn av skuespiller Nils Ole Oftebro, med Anette Hoff som henholdsvis stemor og mor) samt artist Tomine Harket (datter av artist Morten Harket), men også her til lands finnes det mange flere.

Ifølge Thorsen handler altså det at barn følger i foreldrenes fotspor ikke bare om nepotisme, men også om at underholdningsindustrien opererer med uklare kriterier for suksess.

– Talent og utstråling spiller en større rolle enn formell kompetanse, dette kan føre til at produsenter og beslutningstakere foretrekker å jobbe med kjente navn og ansikter – inkludert barna til tidligere samarbeidspartnere, sier han.

– Nå vet folk at de blir gransket

Oppmerksomheten rundt nepotisme og «nepo babies» kan sees som en del av en større bevegelse mot et mer rettferdig og likestilt samfunn, på linje med andre oppgjør som #MeToo, dette gjør oss mer oppmerksomme på nepotisme enn før, mener statsviteren.

– Tidligere var nepotisme en akseptert del av samfunnet. De som kom utenfra, måtte prestere ekstra for å konkurrere med de som fikk mulighetene servert på sølvfat. Nå er vi mer kritiske til urettferdige fordeler, sier han.

Men selv om fenomenet «nepo babies» kan skape sterke reaksjoner, er det også en naturlig del av hvordan samfunnet fungerer, poengterer Thorsen og sier at barn formes av miljøet de vokser opp i, og yrkesvalg påvirkes av det vi kjenner best.

– Vi må være bevisste på urettferdige fordeler, men også anerkjenne at dette er en del av menneskets natur. Det er neppe noe som forsvinner, sier han.

Men selv om det er usannsynlig at nepotisme forsvinner, har skammen ved å gi urettmessige fordeler til slektninger eller nære forbindelser økt.

– Det handler kanskje ikke om å stoppe fenomenet, men om å tvinge det mer inn i det skjulte. Nå vet folk at de blir gransket, og det skaper en form for begrensning.

Er det et stort problem i Norge?

Når det gjelder Norge, peker Thorsen på at det er vanskelig å finne eksempler på at helt talentløse personer har lykkes kun på grunn av familieforbindelser. Det norske samfunnet har sterke tradisjoner for meritokrati, og suksess avhenger sjelden kun av hvem du kjenner.

– Selv i tilfeller der familiebånd gir en fordel, som i tilfellet Erling Braut Haaland, handler suksess også om personlig innsats og talent. Haaland har tatt fotballkarrieren langt forbi det faren noen gang oppnådde, sier Thorsen.

Samtidig er det viktig å huske at familiebånd kan ha både fordeler og ulemper. Forventninger og press fra foreldre eller samfunnet kan også være en stor byrde for dem som vokser opp i slike miljøer.