Nedgang nasjonalt – økning i nord

Det sesongjusterte sykefraværet (egen- og legemeldt) sank fra 6,6 prosent til 6,5 prosent fra andre til tredje kvartal i 2025. 

Det legemeldte fraværet falt fra 5,1 prosent til 4,8 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, viser ferske tall fra Nav og Statistisk sentralbyrå (SSB). 

De fleste sektorer, fylker og demografiske grupper følger nedgangen, men Finnmark går i motsatt retning.

Finnmark går mot strømmen

Finnmark er det eneste fylket i landet med økning i legemeldt sykefravær for både kvinner og menn.

– Finnmark har fortsatt høyt sykefravær og er det eneste fylket i landet der vi ser en økning. Dette skyldes primært høyt sykefravær i helse- og sosialtjenesten, sier fylkesdirektør i Nav Troms og Finnmark, Kristin Røymo, til ABC Nyheter.

Andre næringer i Finnmark har derimot nedgang, blant annet industri, varehandel og undervisning.

Røymo presiserer at utviklingen hun omtaler gjelder kun Finnmark:

– Det er bekymringsfullt at sykefraværet fortsetter å øke, og det er derfor svært viktig at virksomhetene i helse- og sosialtjenestene i Finnmark finner løsninger for å få ned sykefraværet, sier hun.

Hun legger til:

– Vi ser at det varierer mellom kommunene hvilke næringer som har økning og nedgang i sykefraværet i Finnmark. Dette indikerer at årsakene kan være lokale og variere fra kommune til kommune.

Ikke en midlertidig svingning – i Finnmark

Ifølge Røymo er økningen i Finnmark en del av en langvarig trend:

– Ser vi på årstallene bakover, har Finnmark hatt et økende sykefravær siden 2018. Sykefraværet i fylket var i 2024 ett prosentpoeng høyere enn i 2018. For å finne et like høyt nivå i Finnmark i 3. kvartal må vi tilbake til 2010, sier Røymo.

Hva slags sykefravær øker i Finnmark?

Nav peker på tre utviklingstrekk i Finnmark:

• Størst økning innen muskel- og skjelettlidelser
• Økning innen allment og uspesifisert
• Mindre økning innen psykiske lidelser (en nasjonal trend, men også tydelig i Finnmark)

– Det er helse- og sosialfeltet i Finnmark som driver økningen. De nasjonale økningene i enkelte yrker, som sjåfører, billettselgere og primærnæringer, forklarer ikke utviklingen i Finnmark, understreker Røymo.

Hun advarer om ringvirkninger i en region som allerede mangler arbeidskraft:

– Med stor arbeidskraftmangel i Finnmark kan fravær belaste de som er igjen. Det kan igjen skape mer fravær.

Hun opplyser at Nav vil gå i dialog med arbeidsgivere og fastleger i Finnmark om mulige tiltak.

Yrker som skiller seg ut

Uavhengig av Finnmark viser flere yrkesgrupper en tydelig økning i sykefravær:

Spesielt yrker med fysisk krevende oppgaver viser økning nasjonalt:

• Bønder og husdyrprodusenter: 3,7 → 3,9 %

• Hjelpearbeidere i jordbruk, skogbruk og fiske: 3,8 → 4,0 %

• Bil-, drosje- og varebilsjåfører: 6,9 → 7,1 %

• Billettselgere: 4,1 → 4,4 %

• Kundebehandlere: 5,9 → 6,1 %

Store utslag i små yrkesgrupper

Små yrkesgrupper har store prosentvise endringer, men nivåene ligger fortsatt høyt:

• Biologiske yrker mv.: 3,4 → 18,4 %

• Torg- og markedsselgere: 2,9 → 13,3 %

• Ukjent yrke: 4,9 → 7,0 %

Kategorien «ukjent yrke» kan være påvirket av mangelfulle registreringer eller ufullstendige opplysninger.

Teknologiyrker og eldre arbeidstakere

Også enkelte teknologiyrker viser økning i sykefraværet:

• Databasedesignere og systemadministratorer: 3,0 → 9,4 %

• Borefagsoperatører: 5,1 → 5,2 %

Blant menn i alderen 65–69 år øker sykefraværet svakt – fra 4,7 til 4,8 %– mens det går ned i alle andre aldersgrupper.

Innvandrere fra østeuropeiske EU-land skiller seg ut

Sykefraværet faller tydelig blant norskfødte arbeidstakere – fra 5,0 til 4,6 %.  

Derimot står sykefraværet i praksis stille for innvandrere fra østeuropeiske EU-land. For gruppen samlet sett er endringen marginal, hvor den lå på 6,3 % i 2024 til 6,3 % i 2025, med en økning på 0,4 %, ifølge tallene.

For arbeidstakere fra Asia, Afrika, Sør-Amerika, østeuropeiske land utenfor EU, Oseania og andre vestlige land faller sykefraværet.