Nederlendere fikk betalt for å bruke strøm mens det var høye strømpriser i Norge

Sist helg opplevde nederlenderne noe de aldri før hadde opplevd.

Lørdag ble det produsert mer strøm enn det som ble brukt, og nederlendere som ikke har fastpris, kunne derfor tjene penger på å bruke strøm.

Samtidig som strømprisen i Nederland var -0,18 euro inkludert avgift, måtte nordmenn på Sør- og Øst-Norge betale en makspris på 1,70 kroner per kWt.

Sjekk strømprisen der du bor!

Hvordan er dette mulig når det finnes flere strømkabler på tvers av europeiske land som er lagd for at overskuddsstrøm skal deles?

Frp kaller det galskap satt i system.

– Overføres så mye som er fysisk mulig

Til den nederlandske TV-kringkasteren NOS sier Martien Visser, lektor i energiomstilling ved Hanze University, at noe av strømoverskuddet ble eksportert, men at strømnettet ikke kan eksportere alt. I tillegg ville ikke grensekablene ha taklet det.

Tor Reier Lilleholt, strømanalytiker i konsulentfirmaet Volue Insight, forteller til ABC Nyheter at det den siste tiden har vært en feil på nederlandske strømkabler. Arbeidet med dette er planlagt å være ferdig i juni i år.

Denne feilen fører til redusert kapasitet på kablene, men at det uansett ville vært et tak på hvor mye strøm som kan fraktes gjennom kablene.

– Det overføres uansett så mye som er fysisk mulig, sier Lilleholt. – Det er ingen strømselskaper som ønsker å tape penger på å produsere strøm.

Lilleholt forteller at det kontinuerlig jobbes med å bygge større og flere kabler. Det tar bare tid – og det handler ikke om selve byggetiden, men mye byråkrati og papirarbeid knyttet til slike utbygginger.

Frp: – Noen har ikke gjort jobben sin

Fremskrittspartiets energipolitiske talsperson, Terje Halleland, reagerer sterkt på det han hører.

– Forutsetningen for å bli en del av dette markedet er forsyningssikkerhet, og når det ikke er til stede så fungerer ikke systemet, og det må rettes opp i. Hvis ikke er det bare galskap satt i system.

Han reagerer også på at det nederlandske strømnettet ikke klarer å eksportere all kraften, men sier det ikke er noe nytt.

– Jeg kjenner ikke så godt til det nederlandske strømnettet spesifikt, men vi vet jo at strømnettet i Europa er veldig dårlig. Og hvis slike ting skjer er det jo grunn til å sette spørsmålstegn ved hele kraftkablene.

Helleland påpeker at vi er avhengig av at det europeiske samarbeidet fungerer.

Les alt om strøm-krisen her!

– Høye strømpriser i Norge betyr at vi har en kraftkrise. At vi ikke får den forsyningssikkerheten da, betyr at noen ikke har gjort jobben sin, sier Helleland.

Nylig stemte Stortinget ned et forslag fra Frp som gikk ut på å begrense strømeksporten til utlandet i perioder der fyllingsgraden i norske vannmagasiner er lav.

Rødt: – Provoserende

Rødts medlem i Stortingets energi- og miljøkomité, Sofie Marhaug, kaller det hele provoserende.

– Vi har hørt om lignende «flaskehalser» i Tyskland før også, hvor det settes markedsbegrensninger. Det blir provoserende når Norge aldri kan gjøre det samme, sier hun til ABC Nyheter.

Marhaug viser til at Norge alltid skal være «best i klassen», og at Statnett og andre kraftprodusenter jobber for at Norge alltid skal stille seg til rådighet – noe de tjener på.

– Økt eksport er jo også med på å presse prisene opp i Norge, så de vil også tjene mer penger på strømmen her hjemme, i tillegg til at Statnett tjener på «flaskehals-inntektene».

Hun presiserer at hun ikke kan nok om den nederlandske energipolitikken, men lurer på om Statnett og norske kraftprodusenter kanskje har større påvirkning på norsk politikk enn det nederlandske har i Nederland.

Hun mener også at det er påfallende at når det snakkes om hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt, er det ofte også lønnsomt for Statnett.

– Og vi må huske på at selv om Statnett er et statlig selskap så går ikke alle pengene tilbake til staten. Noe av det går også til kapitalistiske investeringer.