Naturvernforbundet: – Plastforurensning er et akutt problem

FAKTA OM PLASTFORURENSING

Mikroplast - små kuler, store problemer

• Ørsmå partikler av plast har blitt tilsatt i tusenvis av skrubbekremer og tannpastaer over hele verden, også i Norge. Renseanlegg er ikke laget for å filtrere ut disse ørsmå partiklene, så de ender opp i havet. Der trekker de til seg miljøgifter, blir fortært av livet i havet, går inn i næringskjeden og ender opp på toppen: hos oss mennesker.
• President Obama signerte ved årsskiftet 2016 et forbud mot mikroplast i kroppspleieprodukter: «the Microbead-Free Waters Act of 2015«. Miljøbevegelse og havforskere har ropt varsko og skapt et massivt press for utfasing av slik unødvendig tilsetning av små plastkuler i ansiktsvask, tannkrem og barberskum. Norge bør komme med tilsvarende tiltak for å hindre mer utslipp.
  

Absorberer miljøgifter

• Mikroplastens overflate tar opp miljøgifter som PCB og DDT fra havet. Sjødyr er ikke i stand til å skille mellom mat og mikroplast, og spiser derfor ukritisk mikroplast som føde. Forskere tror at over tid kan miljøgifter akkumuleres i næringskjeden og overføres fra art til art, og i siste instans til oss mennesker.

Mikroplast på hud og i munn

• I skrubber (peeling) og tannkremer er det vanlig å finne mikroplast, men også i rynkekremer, badeskum, pudder, maskara, solkrem, hårstyling, barberskum, m.m.. Mikroplasten som brukes i kosmetikk- og pleieprodukter er i hovedsak laget av polyetylen (PE), men kan også være laget av polypropylen ( PP), polyetylen -tereftalat (PET), polymetylmetakrylat (PMMA) og nylon. Vanligvis er mikroplast definert som plastpartikler som er mindre enn 5 mm. Den type plastpartikler man finner i pleie- og hygieneprodukter er nesten alltid mindre enn 1 mm.
  
• Skrubbekremer, sentral kilde til plastforurensing
  
• Kildene til mikroplast er mange. Plastsøppel i havet brytes med tiden ned til mikroplastpartikler. Det er umulig å finne opprinnelsen til mikroplast når den har nådd havet, men det er grunn til å tro at kosmetikk- og pleieprodukter utgjør en stor del av plastforurensingen.
  

Globalt miljøproblem

• Mikroplast i havet er anerkjent som et alvorlig globalt miljøproblem. Ettersom forskere, politikere og forbrukere begynner å stille spørsmål ved konsekvensene for det marine biologiske mangfoldet og for menneskers helse, forsker stadig flere på effektene av mikroplast.

Kilde: Naturvernforbundet

Så langt har det ikke skjedd noe konkret med problemet, som har vært kjent i minst to generasjoner.

Den 15.mai kom Naturvernforbundet med en uttalelse fra sitt landsstyremøte, der de krever krafttak mot plastforurensning. Så langt har tafattheten blant norske politikere vært stor.

– De er mer interessert i en opprydding enn i å ta tak i årsakene. Vi er nødt til å gjøre noe drastisk for å hindre mer plast i å komme ut. Nå finner vi blant annet plast i magen til over 80 prosent av måkene langs kysten, sier leder i Naturvernforbundet Silje Lundberg til ABC Nyheter.

Fagsjef og marinebiolog Per-Erik Schulze mener det er en våknende forståelse blant politikerne, spesielt i forkant av Stortingsvalget til høsten, at plast på avveie begynner å bli ganske akutt.

– Regjeringen jobber med en tiltaksplan mot marin forsøpling, men det haster å se den iverksatt, legger han til.

Les også: Utslipp av superkraftige klimagasser skal kuttes

Norges ansvar

Som en av verdens største fiskerinasjoner, har Norge et særlig ansvar for å ta vare på livet i havet. Det er ikke bare synlig søppel som forurenser og kveler dyreliv, men mikro- og nanopartikler. Sistnevnte finnes i både luft og spillvann. Når det havner i havet, og i sjømaten, ender det tilslutt i våre egne kropper.

– Nå som vi har plastpartikler helt ned til nanonivå, vil vi få mange ubehagelige nyheter om dette de neste årene, sier Schulze, som frykter for både liv og helse blant folk.

Les også: Strengere krav til luftkvalitet

Må rydde opp

I uttalelsen påpeker landsstyret at det er mange steder langs kysten der plast har hopet seg opp i tiår, som aldri har blitt ryddet. Plasten lekker ut miljøgifter og utgjør en konstant fare for fugl, fisk og pattedyr. Nå mener Naturvernforbundet at kampen mot plasten må trappes kraftig opp.

– Plastforurensning langs kysten må få samme status som akutt forurensning. Kyst- og miljømyndighetene må snarest igangsette en kartleggings- og oppryddingsaksjon langs hele kysten. Viker og kystområder som er særlig utsatt må identifiseres og prioriteres for opprydding. Den frivillige innsatsen må være en viktig del av det statlige arbeidet, sier landsstyret i uttalelsen.

De krever vurdering av følgende tiltak, helst i forbindelse med Regjeringens melding om avfall og sirkulærøkonomi:

• Utfasing og forbud mot spesielt forsøplende engangsemballasje fra dagligvarer
• Høy miljøavgift på bruk av plast
• Påbud om sortering av plastavfall
• Økt pant på flaske
• Felles nordisk og europeisk pantesystem
• Pant på alle typer plastemballasje
• Økt forskning på miljøvennlige materialer som kan erstatte plast