Nattens viktigste nyheter

Israel angrep militære mål i Iran

Det israelske forsvaret (IDF) har angrepet flere militære mål i Irans vestlige og sentrale deler. Angrepene kom etter at Iran søndag kveld skjøt raketter mot Israel, som gjengjeldelse for et israelsk angrep mot Beirut.

USAs president Donald Trump ringte Israels statsminister Benjamin Netanyahu og ba ham la være å gjengjelde det iranske angrepet, melder Axios. – Vi er svært nær en endelig avtale med Iran. Jeg vil ikke at den skal eksplodere, sa Trump.

I et intervju med Financial Times sier Trump at Netanyahu ikke har noe valg enn å godta en avtale USA fremforhandler med Iran. – Han får ikke noe valg. Jeg bestemmer alt, sa Trump.

Én død og flere skadet i jordskjelv på Filippinene – tsunamivarsel sendt ut

Minst én person er død og fire er skadet etter et jordskjelv med styrke 7,8 utenfor Mindanao på Filippinene, opplyser politiet i Santos til AFP. Mange bygninger har rast sammen.

USAs tsunamivarslingssenter har utstedt varsel for Filippinene, Taiwan, Papua Ny-Guinea, Indonesia og flere øyer i Stillehavet. Japan varsler bølger på opptil én meter.

Filippinene advarer om fare for kraftige etterskjelv og mulige ødeleggelser, og sier det kan komme tsunamibølger i flere timer. Episenteret var ifølge USGS 24 kilometer utenfor Burias på sørspissen av Mindanao.

100 dager siden USA og Israel gikk til krig mot Iran

100 dager har gått siden USA og Israel gikk til krig mot Iran. Blant de første ofrene var 120 skolebarn da Shajareh Tayyebeh-barneskolen ble angrepet på krigens første dag. FN etterforsker fortsatt angrepet.

Irans øverste leder Ali Khamenei ble drept i et israelsk angrep på krigens første dag. Nærmere 3500 iranere er siden drept. Iran har svart ved å angripe amerikanske militærbaser og stenge Hormuzstredet, noe som har fått olje- og gasspriser til å skyte i været.

Iran og USA inngikk en midlertidig våpenhvile 8. april, men forhandlingene står i stampe. Trump sa til Financial Times søndag at det er han, ikke Netanyahu, som bestemmer, og at Israel må innrette seg etter en eventuell avtale med Iran. Natt til mandag angrep Israel flere mål i Iran.

Oljeprisene stiger etter Irans angrep mot Israel

Oljeprisene steg mer enn 3 prosent etter at Iran søndag angrep Israel med raketter. Prisen på nordsjøolje steg 3,29 prosent til 96,15 dollar fatet i tidlighandelen natt til mandag.

Amerikansk lettolje ble omsatt for 93,48 dollar fatet, en økning på 3,25 prosent. Angrepet har ført til press mot en allerede skjør våpenhvile i krigen, som nå har vart i 100 dager.

Starmer, Macron og Merz støtter Zelenskyjs oppfordring om Putin-møte

Lederne for Storbritannia, Frankrike og Tyskland møtte Ukrainas president i London søndag kveld og støtter fullt ut Zelenskyjs oppfordring til Vladimir Putin om et møte.

Keir Starmer, Emmanuel Macron og Friedrich Merz skriver i en uttalelse at de støtter direkte samtaler mellom Ukraina og Russland, med amerikansk og europeisk deltakelse, for å få i stand en våpenhvile.

Zelenskyj opplyste søndag kveld til Sky News at han har møtt den russiske oligarken Roman Abramovitsj i Kyiv. Abramovitsj, som er sanksjonert av Storbritannia og EU, fikk med seg et budskap til Putin.

NHO fornøyd med boliggrep i budsjettforlik

NHO er fornøyd med at partiene på rødgrønn side har kommet til enighet om revidert nasjonalbudsjett for 2026, men skulle gjerne sett lavere oljepengebruk.

– Boligbyggingen er historisk lav. Vi er fornøyd med at partiene har lyttet til innspillene fra NHO om tiltak som kan utløse aktivitet i byggebransjen, blant annet gjennom økt låneramme til Husbanken, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.

Han understreker at tiltakene ikke er nok til å løse boligkrisen, og at de positive signalene må følges opp i statsbudsjettet til høsten. NHO er også positiv til at vedlikehold av vei og bane får høyere prioritet.

Armenias statsminister erklærer valgseier

Armenias statsminister Nikol Pasjinjan erklærer seier etter de første resultatene fra søndagens parlamentsvalg. Hans regjerende parti fikk 52,5 prosent av stemmene da 23,5 prosent var telt opp.

Valget er ansett som en prøvesten for Pasjinjans dreining mot Vesten. De siste årene har Armenia styrket båndene til EU betraktelig, noe som har falt Russland tungt for brystet.

Sentralt i årets valg var også forholdet til Aserbajdsjan og Tyrkia. I 2023 led Armenia et smertefullt nederlag i konflikten om Nagorno-Karabakh, da over 100.000 etniske armenere ble drevet på flukt.