Norge

Natt til 2. februar 1942
80 år siden sprengningen av Øst- og Vestbanestasjonen i Oslo

Da Vidun Quisling ble innsatt som ministerpresident, gikk den kommunistledede motstandsgruppa Osvald til aksjon. «Den første betydningsfulle sabotasjeaksjonen» i det okkuperte Norge, mener historiker.

Sporområdet på Østbanestasjonen i 1942. Hakekorsbannerne var hengt opp i anledning Heinrich Himmlers Oslo-besøk. (Lisens: CC BY-SA 3.0) https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/
David Stenerud David Stenerud
Publisert Sist oppdatert

1. februar 1942 utnevnte rikskommisær Josef Terboven Nasjonal Samling-leder Vidkun Quisling til « ministerpresident» i Norge. Tebovens råd, de kommissariske statsråder, skulle fra nå av omtales som regjering.

Seremonien refereres til som statsakten, og var den direkte årsaken til at Osvald-gruppen sprengte både Østbanehallen og Vestbanestasjonen bare timer senere, natt til 2. februar 1942.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Vidkun Quisling og Josef Terboven i forbindelse med statsakten 1. februar 1942. Foto: Ukjent / Public domain / NTB / Riksarkivet
Vidkun Quisling og Josef Terboven i forbindelse med statsakten 1. februar 1942.

Osvald-gruppen

Det var kommunisten Asbjørn Sunde som ledet Osvald-gruppa, og også han som sto bak planleggingen av sprengingen av Øst- og Vestbanestasjonen på natten den 2. februar. Bygningene stod tomme, men aksjonen fikk likevel stor betydning.

Statsakten-seremonien hadde gjort at en mange hird- og andre NS-folk hadde kommet til Oslo, og det var satt opp ekstratog fra begge stasjoner på kvelden for å frakte dem hjem. Våpenet var kofferter med sprengstoff plassert i togene.

Ville skremme vettet av NS-folkene

Vestbanestasjonen i 1942. Foto: Ferdinand Lorentz Prall Elster / Oslo Museum
Vestbanestasjonen i 1942.

Koffertbomben på Østbanen gikk av kokken 01.27, mens den på Vestbanen gikk av
02.07.

På Østbanestasjonen ble fire personer skadet, og stasjonsbygningen tok fyr i løpet av kort tid. Bomben på Vestbanestasjonen virket ikke like bra, men også her ble det betydelige skader.

Osvald-leder Sunde skrev i ettertid i sin bok «Menn i mørket» at hensikten med bombene ikke var å «sette i gang noe massemyrderi», men å «skremme vettet» av NS-folkene.

Selv om sabotasjeaksjonen natt til 2. februar ikke førte til de betydeligste tap for den tyske okkupasjonsmakten, fikk den stor betydning rent psykologisk.

Stor betydning

Historiker Lars Borgersrud omtaler sprengingene som «den første betydningsfulle sabotasjeaksjonen» i Norge under andre verdenskrig.

Aksjonen fikk stor oppmerksomhet både blant nordmenn og tyskere, og Borgersrud kaller den «et tidsskille i tysk politikk».

Fem veteraner fra Osvald-gruppen deltok da monumentet til minne om Osvald-gruppen og de ansatte i NSB som deltok i sabotasjeaksjoner mot tyskerne under andre krigen ble avduket ved Østbanehallen 1. mai 2015. Foto: Fredrik Varfjell / NTB
Fem veteraner fra Osvald-gruppen deltok da monumentet til minne om Osvald-gruppen og de ansatte i NSB som deltok i sabotasjeaksjoner mot tyskerne under andre krigen ble avduket ved Østbanehallen 1. mai 2015.

«Det man tidligere var i stand til å fortie, måtte nå bekjempes åpent», skriver Borgersrud i boken «Nødvendig innsats: sabotørene som skapte den aktive motstanden» fra 1997.

Den norske befolkningen kunne nå forstå at det gikk an å gjøre motstand mot den tyske okkupasjonsmakten.

På Jernbanetorget i Oslo er det reist et monument for hedre Osvald-gruppen og jernbanefolk som ofret livet i motstandskampen.

Kilder: SNL, Wikipedia

andre verdenskrig norge