Natos beredskap under press: Sliter med soldatmangel

Nato har iverksatt de største forsvarsendringene siden den kalde krigen. Planene skal sikre forsvar av Natos territorium fra Atlanterhavet til Arktis, gjennom Baltikum og Sentral-Europa og ned til Middelhavet.

Innen 30 dager skal opptil 300.000 soldater kunne utplasseres på Natos østlige flanke – et tall som kan stige til 800.000 innen seks måneder.

Men Europa står overfor store utfordringer i å møte disse kravene, spesielt etter at USA har signalisert at landet vil prioritere sikkerhetspolitiske utfordringer i Stillehavet, skriver AP.

Må ta ansvar for egen sikkerhet

Trump-administrasjonen har gjort det klart at europeiske land selv må ta ansvar for sin egen sikkerhet, noe som setter Natos beredskapsplaner i et nytt lys.

Til tross for at europeiske land øker sine forsvarsbudsjetter, går det sakte. Å samle 30.000 europeiske soldater for en mulig fredsbevarende operasjon i Ukraina har vist seg utfordrende.

Samtidig anslår Det internasjonale fredsforskningsinstituttet i Stockholm (SIPRI) at Europa har nærmere 1,5 millioner aktive tjenestegjørende soldater. Problemet er at mange av dem ikke er kampklare eller at det er vanskelig å operere effektivt uten et sentralisert kommandosystem.

Nato-operasjoner styres av en amerikansk general, med amerikansk lufttransport og logistikk. Hvis USA trekker seg tilbake, må Europa fylle et kapasitetsgap tilsvarende 300.000 amerikanske soldater, ifølge den Brussel-baserte tankesmien Bruegel.

– Europa står overfor et valg: Enten må de øke antall soldater betydelig for å kompensere for de fragmenterte nasjonale militærstyrkene, eller de må finne måter å raskt forbedre militær koordinering på, skriver Bruegel i en ny rapport.

Se video: «Svarene vi fikk, sjokkerte oss»

Het debatt

Nato oppfordrer medlemslandene til å øke sine soldatstyrker, men gir ingen spesifikke retningslinjer for hvordan. Spørsmålet om verneplikt er derfor blitt en het debatt i flere europeiske land.

– Vi understreker at kamp i henhold til disse regionale rekrutteringsplanene betyr at vi står i en kollektiv forsvarssituasjon, sannsynligvis i en utmattelseskrig, som krever langt mer arbeidskraft enn vi for øyeblikket har eller har designet våre styrkemodeller for å levere, sier en ikke navngitt Nato-tjenestemann til AP.

Europeiske lands rekrutteringsplaner

Polen: Planlegger å doble hærens størrelse til 500 000 soldater og innføre storskala militærtrening for alle voksne menn.

Belgia: Sender ut brev til 120 000 18-åringer for å rekruttere minst 500 til frivillig militærtjeneste.

Tyskland: Mål om 203 000 soldater innen 2031, men sliter med rekruttering og høy frafallsrate blant nyrekrutterte.

Luxembourg: Har utfordringer med å finne 200–300 soldater grunnet lav befolkningsandel i militær alder.

Norge, Sverige, Finland og Danmark: Opprettholder obligatorisk verneplikt og vurderer tiltak for å styrke forsvarsberedskapen.

Storbritannia og Tyskland: Debatterer gjeninnføring av verneplikt for å øke forsvarskapasiteten.

Norge er intet unntak når det gjelder politisk debatt om bemanning i Forsvaret. Ifølge langtidsplanen for Forsvaret, skal bemanningen økes med 4600 stillinger innen 2036, men leder i Norges offisers- og spesialistforbund (Nof) Torbjørn Bongo mener dette alene ikke vil løse problemet.

– Hvor enn du reiser i forsvaret, vil du høre at vi mangler folk, sa han til ABC Nyheter fredag.

Bongo peker på at realiteten på bakken viser at behovet for folk er større enn det som er lagt opp til.

I Europa vurderes det flere løsninger. I Polen ser de på et reservesystem likt det i Sveits, der alle menn enten må tjenestegjøre i militæret eller utføre alternativ siviltjeneste. Samtidig har Belgia lansert en kampanje for å rekruttere 500 frivillige soldater blant 120.000 18-åringer. I Tyskland og Storbritannia diskuteres verneplikt også som en mulig løsning.

– Blir lite attraktivt

Tyskland har som mål å øke antall soldater til 203.000 innen 2031, men sliter med rekruttering. I fjor vervet 20.290 personer seg til det tyske forsvaret, men over en fjerdedel sluttet i løpet av prøvetiden.

Eva Högl, Tysklands parlamentariske forsvarskommissær, peker på at militærlivet er en vanskelig sak å selge.

– Det største problemet er kjedsomhet. Dersom unge mennesker ikke har noe å gjøre, mangler utstyr eller må bo i dårlige fasiliteter, blir forsvaret lite attraktiv, sier hun.

Dette er noe Nof-lederen Torbjørn Bongo kjenner igjen i Norge.

– Vi rekrutterer mange, men vi klarer ikke å holde på dem lenge nok, sier han.

Selv om militærtjeneste kan bidra til å øke styrkene, er det ingen enkel løsning. Det koster penger og krever ekstra personell, instruktører og utstyr.

Samtidig kan ikke en hær av vernepliktige erstatte profesjonelle soldater.