Nato utfordres etter dødelige angrep i Svartehavet

Krigen mellom Russland og Ukraina har fått stadig større konsekvenser for skipsfarten i Svartehavet. I oktober ble ni handelsskip angrepet i nærheten av Nato-landene Romania og Bulgaria.

Ett av angrepene fant sted i rumensk territorialfarvann, mens de øvrige skjedde i økonomiske soner utenfor Romania og Bulgaria.

Angrepene har fått Nato til å styrke overvåkingen i området med patruljefly, radarer og droner, skriver Reuters.

Ifølge nyhetsbyrået mener flere militære analytikere at Russland står bak angrepene. Moskva avviser imidlertid at landet angriper Ukrainas naboland.

– Tester de røde linjene

En av dem som uttrykker bekymring, er Iulia Joja, som leder Svartehavsprogrammet ved den Washington-baserte tankesmien Middle East Institute.

Hun mener angrepene må sees i sammenheng med Russlands forsøk på å utfordre vestlige lands vilje til å reagere.

– Dette handler om å teste disse røde linjene, vel vitende om at vi vil gjøre alt vi kan for å iverksette så begrensede tiltak som mulig, sier Joja til Reuters.

Hun sammenligner situasjonen med russiske dronekrenkelser av Natos luftrom de siste årene.

Flere av skipene som ble angrepet i oktober, befant seg nær en viktig rumensk kanal som Ukraina benytter til eksport.

En talsperson for Nato understreker overfor nyhetsbyrået at Russlands forsøk på å avskrekke allierte fra å støtte Ukraina utgjør en alvorlig sikkerhetstrussel.

Samtidig har Romania etterlyst bedre luftvern og radarsystemer for å håndtere trusselen fra droner.

Landet har anklaget Russland for systematiske angrep på sivile skip, men har foreløpig ikke plassert ansvaret for hvert enkelt angrep.

Nato-sjefen: Vanskelig å si om vi er nærmere fred i Ukraina

nyheter

Frykter konsekvenser for verdenshandelen

Svartehavet er en avgjørende transportåre for eksport av korn, olje og andre varer fra regionen.

Ifølge tall fra sikkerhetsselskapet Ambrey, gjengitt av Reuters, ble 317 handelsfartøy og andre fartøy rammet av angrep i Svartehavet og Azovhavet mellom mai og oktober.

Det er mer enn fire ganger så mange som i den foregående seksmånedersperioden, da 74 fartøy ble rammet.

Også eksporten av korn fra Russland og Ukraina har falt kraftig.

Ukraina har måttet legge om deler av eksporten via elvehavner langs Donau, mens Romania har fått en stadig viktigere rolle som transittland.

Ifølge Reuters falt Ukrainas korneksport via havner fra 2,1 millioner tonn i september i fjor til 810.000 tonn i september i år.

Flere land, blant dem Tyrkia, Egypt og India, har tatt til orde for en begrenset våpenhvile til sjøs for å beskytte handelsskip og hindre ytterligere forstyrrelser i internasjonal varetransport.

Russland har imidlertid avvist forslaget om en slik våpenhvile, som Moskva mener vil gi Ukraina et pusterom.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har samtidig advart om at forstyrrelsene i korneksporten kan utvikle seg til en større internasjonal matvarekrise.

Norge styrker samarbeidet med flere Nato-allierte

nyheter