Nato starter dragkamp om nytt prosentmål: – Et historisk løft

På Nato-toppmøtet i Haag om noen uker blir vedtaket om et nytt prosentmål den altoverskyggende saken.

Prosentmål vil si hvor mye av et lands bruttonasjonalprodukt (BNP) som skal brukes på forsvar.

– Det blir et historisk løft for forsvarsinvesteringer, sier en høytstående Nato-kilde til NTB.

Bygge enighet

Saken blir ikke bare det store temaet på Nato-toppmøtet. Det vil også prege torsdagens forsvarsministermøte i Brussel, der også forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) deltar.

For det er nå det skal bygges en politisk enighet rundt målet.

Bakteppet er en stadig mer urolig og uforutsigbar verden.

– Nato-landene må øke sin evne til avskrekking gjennom å vedta nye og ambisiøse kapabilitetsmål, slo Nato-sjef Mark Rutte fast på en pressekonferanse onsdag.

Blant topprioritetene er mer luftforsvar og styrket hærkapasitet.

– Det vil i sin tur stimulere forsvarsindustrien, sier han.

Både USAs Donald Trump og Rutte har gått inn for å høyne dagens toprosentmål til hele 5 prosent.

Onsdag bekreftet Det hvite hus at Trump reiser til Haag.

– Stor jobb

For mange land vil det bety mer enn en dobling av forsvarsbudsjettene. Land som Spania, Italia og Belgia slåss allerede hardt for å komme opp på 2 prosent.

– Det blir en stor jobb å sørge for oppslutning. Dette blir et kjempeløft for landene som har ligget lavest, kommenterer en høytstående Nato-diplomat til NTB.

Storbritannia kunngjorde mandag nye forsvarsplaner der ambisjonen er 3 prosent – men først i neste parlamentsperiode.

Nå kan de bli presset til å godta 3,5 prosent, skriver The Guardian.

Unngå «sekkepost»

Samtidig har Rutte behendig brutt ned de 5 prosentene til 3,5 prosent til forsvar og 1,5 prosent til forsvarsrelaterte ting, som styrket infrastruktur, cyberberedskap og annet. Dette kan være ting landene allerede er i gang med.

Men akkurat hva denne posten skal inneholde, blir en av dragkampene fram mot toppmøtet. De neste ukene skal et konkret forslag hamres ut.

Utfordringen er å unngå at dette blir en sekkepost der alt mulig kan regnes med.

En annen ting er hvor lang tidshorisonten skal være. Da man vedtok toprosentmålet i 2014, var det i et tiårsperspektiv.

Ullent fra Norge

Så langt er det klart at Nato-landene i øst, deriblant de baltiske, støtter et 5-prosentmål. Polen er allerede på godt over 4 prosent.

Også Danmark har kunngjort at de støtter det nye prosentmålet.

Fra norsk side er man derimot mer ullen. Norge er positiv til å øke prosentmålet, ifølge statssekretær Kristoffer Thoner ved Statsministerens kontor – som ikke tallfester hva Norge går inn for.

– Norge er positiv til økt mål på forsvarsinvesteringene. Fram mot toppmøtet vil vi jobbe tett med våre allierte om hvordan dette kan innrettes, sier han til NTB.

Foreløpige anslag viser at Norge kan komme opp i 3,3 prosent ved utgangen av 2025.

Ukraina

Også Ukraina er invitert til Nato-toppmøtet, bekrefter Rutte. Men i hvilket format deltakelsen vil skje, er foreløpig uklart.

På fjorårets toppmøte ble Ukraina lovet en «irreversibel vei» inn i Nato. Men under Trump har USA slått fast at de ikke støtter et ukrainsk Nato-medlemskap.

– Fjorårets uttalelse står ved lag. Vi bygger broer mellom Nato og Ukraina, det er ingen forandring, sier Rutte.

Mange forsvarsministre kommer allerede onsdag til Nato for å delta på møtet i kontaktgruppa for Ukraina (UDCG), ofte omtalt som Ramstein-gruppa. Her deltar Norge på embetsnivå, får NTB opplyst.