Nato-general om USAs tilbaketrekning: – Det haster

– Det er nødvendig at Europa påtar seg hovedansvaret for kontinentets sikkerhet.

Det sier general Alexus Grynkewich, Natos øverstkommanderende i Europa, i et intervju med danske DR.

Grynkewich leder også USAs militære styrker i Europa. De siste månedene har han vært sentral i arbeidet med å vurdere hvordan USA kan redusere sitt militære nærvær på kontinentet.

Fredag 6. november skal resultatet etter planen legges frem for forsvarsminister Pete Hegseth i Pentagon.

Det dreier seg om minst fire alternativer for hvordan amerikanske styrker og militært utstyr kan trekkes tilbake fra Europa.

– Hvordan gjør vi det raskt?

Bakgrunnen er at USA ønsker å bruke mer av sine militære ressurser andre steder i verden.

Grynkewich viser til det han kaller «samtidighetsproblemet» – utfordringen med å håndtere flere trusler og konflikter i ulike deler av verden på én gang.

Krigen mot Iran og rivaliseringen med Kina er to eksempler.

Ifølge generalen er det ikke lenger et spørsmål om Europa skal overta mer av ansvaret, men hvor raskt det kan skje.

– Spørsmålet er nå hvordan vi kommer dit, og hvordan vi gjør det raskt, understreker han overfor DR.

Grynkewich forsikrer at han fortsatt har tillit til Natos evne til å avskrekke angrep og forsvare medlemslandene mens USA reduserer sitt militære nærvær.

Har allerede begynt å kutte

USA har rundt 80.000 soldater stasjonert i Europa. Hvor mange som eventuelt vil bli trukket tilbake, er foreløpig ukjent.

Reuters meldte allerede i august at Pentagon arbeidet med minst fire alternativer som skulle legges frem for Hegseth innen 6. november.

Gjennomgangen ble satt i gang i juni og skal etter planen være ferdig i desember. Trump-administrasjonen skal deretter ta stilling til hvilke endringer som skal gjennomføres.

USA har allerede begynt å redusere sine militære bidrag til Europa.

I mai omtalte ABC Nyheter hvordan Pentagon ville redusere styrkene som kan komme europeiske Nato-land til unnsetning i en krisesituasjon.

USA hadde da besluttet å redusere antallet kampbrigader i Europa fra fire til tre. En planlagt utplassering av over 4000 amerikanske soldater til Polen var også blitt stanset.

I juni skrev ABC Nyheter at USA planla betydelige reduksjoner i antallet jagerfly, overvåkingsfly og krigsskip som stilles til rådighet for Nato.

Ifølge The New York Times skulle antallet amerikanske F-16- og F-15E-jagerfly tilgjengelig for Nato i Europa reduseres fra rundt 150 til 100.

Ruster opp Nato-øy: – Situasjonen krever det

nyheter

Nato-landene har gitt innspill

Grynkewich bekrefter overfor DR at de europeiske Nato-landene har fått komme med innspill til den amerikanske gjennomgangen.

Det har blant annet skjedd gjennom spørreskjemaer, der landene har kunnet redegjøre for sine bidrag til alliansen.

Generalen omtaler omstillingen som en del av «Nato 3.0», der europeiske land skal overta en større del av ansvaret for eget forsvar.

I september sa Grynkewich at USA fortsatt vil bidra med viktige militære ressurser til Europa, men i mindre omfang enn tidligere.

Han understreket at ingenting var avgjort på forhånd når det gjaldt den amerikanske gjennomgangen.

Det er fortsatt uklart hvilket av alternativene Trump-administrasjonen vil velge, og hvor store konsekvenser endringene vil få for Europas forsvar.