«Når det er minus 11 ute, er det pluss 9 inne»

Denne artikkelen ble først publisert hos Panorama.

I Dnipropetrovsk-regionen er over én million uten vannforsyning og oppvarming. En mann i 80-årene vi snakker med forteller at når gradestokken viser minus 11, har han og kona ni pluss inne i leiligheten. 

Det storstilte russiske droneangrepet natt til torsdag slo også ut strømmen i deler av Zaporizjzja-regionen.

En kvinne i byen Svitlovodsk sender oss et bilde av sønnen på ni år som bruker hodelykt når han driver med favoritt-leken sin – å bygge med legoklosser.

– I dag måler vi hverdagen vår i de korte timene med strøm, forteller kilder i Ukraina til Panorama nyheter. Matlaging, klesvask og arbeid må gjøres etter energiselskapenes tidsskjema for strømrasjonering.

Dette er den fjerde krigsvinteren hvor Vladimir Putins regime forsøker å legge ukrainske byer i mørke. Til tross for angrepene tilpasser ukrainerne seg: Der lampene slukkes, tennes stearinlys og generatorer startes.

Tjue angrep på én uke 

Russlands angrep på det ukrainske energisystemet har økt kraftig siden oktober 2025.

Ifølge Energidepartementet ble det registrert over 100 skader på strømnettet bare i løpet av den første uken av januar 2026, mens det i samme periode var 20 målrettede russiske angrep mot energianlegg.

Som følge av skadene på energi-infrastruktur har ukrainske myndigheter innført restriksjoner på forbruk og planer for timevis med strømbrudd i hele landet. Situasjonen er vanskeligst i frontnære områder og grenseregioner, der reparasjon av nettet kompliseres av konstante beskytninger.

Ukrainsk næringsliv tvinges til å kjøpe dyre generatorer for å holde hjulene i gang.

Forventer kuldesjokk i helgen 

Situasjonen forverres av streng kulde. Etter en mild start på januar står mange regioner i Ukraina nå overfor et kommende kuldesjokk: Allerede 10. januar vil temperaturen i enkelte regioner falle til minus 20 grader, noe som skaper en kritisk belastning på kraftsystemet.

Sterk kulde og snø kan skape ekstra belastning på energisystemet og føre til problemer på kraftlinjene, samt gjøre arbeidet til reparasjons- og beredskapsteamene vanskeligere. Ekstra strømbrudd utenom de fastsatte tidsplanene, kan bli resultatet, fastslår Ukrainas statsminister Yuliia Svyrydenko.

Til helgen er det spådd dramatisk lave temperaturer i deler av landet, ifølge Ukraine Hydrometeorological Center. 

Hjemmet er ødelagt av krigen

Den 10. april 2022 endret livet seg for alltid for familien Bilyk. Da byen Bakhmut i Donetsk-regionen ble rystet av eksplosjoner, flyktet Kseniia Bilyk (34), mannen Serhii (35) og sønnen Maksym (9). De trodde det bare var for en måned.

– Vi pakket bare det mest nødvendige i bagasjerommet, for vi trodde det snart ville være over. Men vi dro aldri hjem igjen, minnes Kseniia.

Håpet levde så lenge de ukrainske styrkene holdt byen. Senere sendte bekjente et bilde. Husene til Kseniia, moren hennes og svigermoren eksisterte ikke lenger. De hadde fått et direkte treff.

Byen Svitlovodsk i Kirovohrad-regionen i det sentrale Ukraina ble familiens andre hjem. Den lille byen sentralt i landet virket trygg, men på grunn av nærheten til et stort vannkraftverk er den også stadig blitt mål for fiendtlige angrep.

«To timer med strøm – to timer uten»

Nå lever familien etter en tidsplan med «to timer med strøm – to timer uten», forteller Kseniia. Noen ganger, etter de russiske angrepene på energisystemet, har strømbruddene vart i opptil tre døgn.

Den 34-årige kvinnen forteller at det sentrale varmesystemet har svak effekt, så familien må kle seg i varme klær og varme opp rommet ved hjelp av gassovnen på kjøkkenet.

– Spenningen er ustabil, nettet tåler ikke engang en vannkoker. Mørket tærer på psyken, og humøret synker, konstaterer hun.

I den leide leiligheten fungerer ikke varmtvannsberederen uten strøm. For å kunne vaske seg må Kseniia varme vann i kjeler på gasskomfyren.

I Bakhmut jobbet hun som sykepleier, men på det nye stedet har hun ikke klart å finne jobb innen faget. Hovedforsørgeren er ektemannen Serhii, som har beholdt jobben sin online. Familien lever på hans beskjedne lønn og støtteordninger for internt fordrevne.

Foreldrene bekymrer seg mest for sønnen. Gutten har skolegang på nett, men undervisningen blir stadig avbrutt av flyalarmer og strømbrudd. Når lyset går, bygger han Lego i skinnet fra en lommelykt.

– Maks elsker Lego, så han er klar til å bygge selv når det er helt mørkt, sier moren med et smil.

Hun fikk tilbud om å dra til utlandet, men takket nei. Hun er overbevist om at familien må holde sammen.

– Vi mistet hjemmet vårt, men vi har i hvert fall hverandre, sier Kseniia Bilyk.

«Jeg sitter i leiligheten med jakke på»

Mykola Koshelev (80) fra Dnipro var nær ved å bli drept i et angrep den 30. september 2025. Leiligheten hans, i øverste etasje, var den som ble aller mest ødelagt da en russisk drone traff bygården.

– Alle vinduene knuste umiddelbart, og splinter fra møbler fløy veggimellom, forteller han om øyeblikket da det smalt.

Uten å merke smerten akkurat der og da, slukket Mykola brannen ved å kaste brennende gjenstander ut av vinduet. Senere konstaterte legene brannskader i ansiktet, blåmerker og et brist i et ribbein.

De to første månedene etter angrepet ble utmattende fysisk for ham og hans 83 år gamle kone, Liubov. Mykola forteller at de to bar ut hundrevis av kilo med murpuss og knust glass fra leiligheten.

– Det kostet rundt 50 000 hryvnias (ca. 12 000 kroner) å reparere vinduer og dører. Det var praktisk talt alt vi hadde av oppsparte midler. Mens reparasjonene pågikk bodde vi hos slektninger, forteller Mykola.

Møter vinteren uten gassforsyning 

Vinteren brakte med seg en ny utfordring. Gassforsyningen til huset ble stengt fordi skorsteinene er så ødelagte at de ikke kan repareres. Oppvarmingen er nå utelukkende elektrisk.

– Det er 4,5 meter under taket i leiligheten. Det er svært vanskelig å varme opp et slikt hjem. Når det er -11 grader ute, kan det være +9 grader inne. Vi redder oss ved å ta på oss alt vi har av varme klær. Akkurat nå sitter jeg i leiligheten med jakke på, sier han.

Den elektriske oppvarmingen har blitt en tung økonomisk byrde for familien. I forrige måned var regningen på 4 500 hryvnia (over 1 000 kroner). Med Mykolas pensjon på 7 000 hryvnia (nesten 1 700 kroner), er dette en betydelig sum. Likevel er familien takknemlig for at strømmen ikke blir borte i deres blokk.

– Hvis strømmen i tillegg hadde gått, hadde vi rett og slett ikke overlevd vinteren, sier de bestemt.

80-årige Mykola fortsetter å sette leiligheten i stand. Han sier at det bare gjenstår å bytte ett siste vindu. 

Flyktninghjelpen gir kontantstøtte

Flyktninghjelpen er blant de internasjonale organisasjonene som nå prøver å hjelpe ukrainske husholdninger gjennom en kald vinter med energikrise og høye drivstoffpriser. Organisasjonen fokuserer organisasjonen innsatsen i de frontnære og hardest rammede regioner.

– Eldre, personer med nedsatt funksjonsevne, fordrevne familier og de som bor nær frontlinjen er spesielt sårbare. Det største problemet er varme, i en situasjon der mange familier ikke har mulighet til å varme opp hjemmene sine, forteller landdirektør for Flyktninghjelpen i Ukraina, Marit Glad, om utfordringene i krigens fjerde vinter.

I Kharkiv-regionen helt øst i landet har nesten 2 000 familier mottatt kontantstøtte fra Flyktninghjelpen i løpet av 2025.

Den norske landdirektøren forteller at direkte utbetalinger til familiene er det som fungerer best: Familien bestemmer selv hva som er mest prekært akkurat nå – om det er å kjøpe ved og kull, betale strømregningen eller sette inn nye glass i vinduer etter beskytning.

– Kontantstøtte gir ikke bare folk valgfrihet, men støtter også den lokale økonomien, sier Glad.

Lån til solceller og «vinterstøtte»

Den viktigste hjelpen til hjelpetrengende grupper ytes av landets egne myndigheter, med omfattende økonomisk støtte fra internasjonale givere.

Som følge av de stadige angrepene har det ukrainske energidepartementet satset på oppbygging av et nettverk av små kraftstasjoner som er vanskeligere å ramme enn store anlegg. 50 medisinske institusjoner har fått installert egne solcelleanlegg.

Andre tiltak er målrettet direkte mot hver enkelt husholdning. Et program med rentefrie lån gjør det mulig å installere solcellepaneler og batterier. Ukrainere har allerede tatt opp over 2 800 slike lån til en verdi av om lag 240 millioner kroner.

Et eget program denne vinteren med navnet «Vinterstøtte» innebærer en engangs utbetaling på rundt 240 kroner til hver borger, og drøyt 1 500 kr til de som er i en spesielt vanskelig livssituasjon.

Valentyna Maksymovich er ukrainsk journalist bosatt i Norge.