Nær 50.000 har returnert fra Ceuta til Marokko – samtidig stiger dødstallene

Over 48.000 av de anslagsvis 60.000 menneskene som de siste par dagene har tatt seg inn i den spanske eksklaven Ceuta i Nord-Afrika, skal ha returnert.

Det opplyste den spanske regjeringen like etter klokka 18 fredag.

– Situasjonen som Ceuta går gjennom, er fullstendig uholdbar, sa Ceutas president Juan Jesus Vivas til pressen tidligere fredag.

Hittil har minst 57 mennesker mistet livet i forsøket på å ta seg over grensa fra Marokko, opplyste spanske myndigheter fredag ettermiddag.

– Jevn strøm av mennesker

I løpet av 24 timer tok hele 60.000 mennesker seg inn i den spanske eksklaven Ceuta i Nord-Afrika fredag, ifølge Spanias regjering. Det tilsvarer rundt 70 prosent av innbyggertallet i Ceuta.

– Det var en jevn strøm av mennesker hele natten, og det fortsatte fredag morgen, sier en politikilde i byen.

Det er ikke kjent hvor mange av migrantene som har returnert tilbake til marokkansk jord frivillig.

Mange druknet da de forsøkte å svømme rundt grensegjerdet, mens andre ble tråkket til døde i kaoset da mange tok seg over gjerdet ved Tarajal-stranden.

– Et angrep

Spanias statsminister Pedro Sánchez og innenriksminister Fernando Grande-Marlaska besøkte eksklaven fredag morgen. Kvelden før innfridde de lokale myndigheters bønn om å sende hæren til Ceuta.

– Det som skjedde i går i Ceuta, var et angrep, en krenkelse av spansk territoriell suverenitet, sa Sánchez på en pressekonferanse.

Den sosialdemokratiske statsministeren gir menneskesmuglere skylden.

– De forleder så mange unge mennesker, noe som til syvende og siste ender med at mange av dem dør, sa han.

– Spanske myndigheter står sammen med Ceuta, la han til.

Total kollaps

Spania har sendt soldater, spesialpoliti og en dykkerenhet til Ceuta for å bistå det lokale politiet.

– Situasjonen er det fullstendige kaos, sa Rachid Sbihi, lederen for politiforeningen til Guardia Civil i Ceuta, som har ansvaret for grensekontrollen.

Ifølge Sbihi har grensa «kollapset totalt», noe som har resultert i det han beskriver som «en alvorlig humanitær krise».

– Folk kommer fortsatt inn. Forsterkningene som har ankommet, hjelper kun de skadede, sa han til AP tidligere fredag.

Marokkanske myndigheter har foreløpig ikke kommentert migrantstrømmen over grensa.

EU forventer raske returer

EU har ikke sett tegn til at migrantene har bevegd seg videre nordover mot fastlandet.

– Det er ingen videre bevegelser mot det europeiske kontinentet, sa en høytstående talsperson i EU til reportere fredag.

EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen sier at farlige grensekryssinger må stanses umiddelbart.

– Vi kan ikke tillate alle og enhver å komme inn i vår union uten å følge våre regler. Smuglernettverk må oppløses, og returene må skje raskt, slik reglene våre åpner for, skriver hun i et innlegg i sosiale medier.

To kommissærer har fått i oppgave å bidra til å løse opp i situasjonen og samarbeider med Spania og Marokko.

Hvorfor?

Mennesker på flukt fra fattigdom og krig i Afrika har i årevis krysset grensa ulovlig til de spanske eksklavene Melilla og Ceuta, som ligger nord i Marokko. Det er uklart hvorfor så mange kommer akkurat nå.

Journalisten Ignacio Cembrero, som har spesialisert seg på migrasjon i Nord-Afrika, mener marokkanske sikkerhetsstyrker har vært passive tilskuere.

– For å nå fram til moloen som markerer grensen mellom Ceuta og Marokko, må man gjennom flere politiposter. Det er tydelig at de har blitt sluppet gjennom, eller ville ikke dette ha skjedd, sier han.

Han mener en grunn til dette kan være at Marokko ønsker å tvinge Spania til forhandlingsbordet. Marokko har krevd at Ceuta skal være marokkansk territorium siden området ble uavhengig i 1956, men Spania har nektet forhandlinger om dette.

Eneste landegrense

Ceuta og Melilla er Europas eneste landgrense mot Afrika. Begge er omgitt av kilometervis med gjerder og piggtråd som skal hindre afrikanere som ønsker å ta seg til Europa.

Med ujevne mellomrom klarer migranter likevel å ta seg over, og scenene denne uka minner om krisen i mai 2021 da over 8000 migranter strømmet inn i Ceuta på to dager. Også da sendte Spania soldater til eksklaven.

Myndighetene i Ceuta har knyttet den siste ukas økning til en beslutning i spansk høyesterett tidligere i juli. Derfra heter det at migranter som kommer sjøveien, ikke umiddelbart kan presses tilbake over grensa. Det til forskjell fra dem som kommer til Spania via landegrenser.

Europeisk uro

Italia gjør nå alvor av trusselen om å suspendere Schengen-avtalen med Spania, ifølge en uttalelse fra innenriksdepartementet fredag kveld.

Italia deler ingen landegrense med Spania, men tiltaket vil ramme folk som reiser med fly eller båt mellom de to landene. Både Finland og Danmark har uttrykt støtte til Italias krav om å kaste ut Spania fra det europeiske Schengen-samarbeidet, som blant annet innebærer visumfri ferdsel mellom 29 land.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen mener også at EU bør overveie om Spania skal suspenderes fra Schengen-samarbeidet.

Frankrikes president Emmanuel Macron sier at de står klare til å hjelpe Spania dersom det blir nødvendig, både ved grensen og gjennom kystvakten.

Kontrollen ved landets grense mot Spania vil nå bli styrket, og en spesialstyrke skal gjennomføre grundige undersøkelser av alle som kommer.

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz krever at Marokko tar tilbake alle som flyktet over grensa til Ceuta.

– Urovekkende

Norges justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) kaller situasjonen urovekkende og sier at hun har vært i kontakt med sine nordiske kolleger om saken.

Norge forventer at Spania overholder sine forpliktelser «både i forhold til Schengen og Dublin», ifølge Aas-Hansen.

– Det er urovekkende å se slike hendelser som den vi nå ser i Spania, sier Aas-Hansen til NTB.

Hun mener at Spania må forhindre videre migrasjon fra eksklaven på det afrikanske fastlandet over til Europa og andre Schengen-land.

– Det er viktig at vi har kontroll på yttergrensene, sier hun.

– Dersom Spania ikke overholder sine forpliktelser kan det etter Schengen-regelverket iverksettes flere ulike tiltak. Hvilke tiltak som kan være aktuelle å iverksette vil regjeringen i så fall komme tilbake til. Det er noe Norge vil vurdere sammen med de andre Schengen-landene.