Nå kommer Mæland med sin arbeidsliste til nye storfylker

Slik har regionreformen utviklet seg:

Regionreformen ble satt i gang i juni 2015. 8. juni 2017 vedtok Stortinget sammenslåinger av fylker. Sammenslåingene trer i kraft 1. januar 2020.

2015

JuniStortinget vedtok at det fortsatt skal være tre folkevalgte nivåer.

Juli Statsråden inviterte alle fylkeskommuner til å delta i reformprosessen med sikte på å vurdere og avklare sammenslåing: Invitasjon til å delta i reformprosessen

2016

April Det regionale folkevalgte nivået skal utvikles og rollen som samfunnsutviklere tydeliggjøres: Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver (Meld. St. 22 (2015-2016))

Juni
Flertallet på Stortinget støtter forslaget om ti nye regioner. Stortinget støtter også forslaget om mer forpliktende regional planlegging og forslaget til endringer i oppgaver og ansvar som ligger i meldingen: Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver.

2017

AprilDepartementet legger frem en proposisjon med forslag til ny regional inndeling.

JuniStortinget behandler proposisjon om ny regional inndeling.

Regjeringen setter ned et ekspertutvalg som skal foreslå oppgaver som kan styrke fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle og gi bedre tjenester for innbyggere og næringsliv.

2018

Januar
Sammenslåingen av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag til Trøndelag fylke trer i kraft 1. januar.

Innen 1. februar skal utvalget som ser på oppgaver til fylkeskommunene levere sin rapport.

April
Proposisjon til Stortinget om forslag til navn på de nye fylkeskommunene - Prop. 65 L (2017–2018).

2019

September
Valg til nye fylkesting.

2020

1. januar
Sammenslåingene som er vedtatt av stortinget trer i kraft.

Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Det sa kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland da hun fredag la fram den lenge etterlengtede stortingsmeldinga om hvilke oppgaver de nye storfylkene skal få.

– I Norge tenker vi ofte små forskjeller. Men på noen områder er det ganske store forskjeller. Noen områder har oljenæring som økonomisk motor, andre fisk eller jord- og skogbruk, innledet Mæland da hun presenterte oppgavemeldinga.

– Framover må vi jobbe mye mer med å holde aktivitet rundt i landet. Vi vet fra SSB-framskrivningere at antallet yrkesaktive vil synke i alle deler av landet unntatt de store byene, fortsatte hun.

Så var det dette med størrelsen

– Her spiller de nye fylkeskommunene en stor rolle, og må ha kapasitet til å påta seg nye oppgaver. I dette spørsmålet betyr størrelse noe, sa kommunal- og moderniseringsministeren.

Ifølge henne blir det lettere å trekke til seg kompetanse til større og sterkere fagmiljøer.

– Noen mener reformen betyr sentralisering. Tvert imot, vi fremmer med dette desentralisering fra staten til fylkeskommunen, hevdet statsråden.

– Er det ikke en risiko for at det blir sentralisering ute i distriktene når fylkene blir større?

– Jeg tror fylkeskommunene er opptatt av å være nærmest mulig innbyggerne. Jeg har tillit til at de vil organisere seg slik at det blir best mulig. Min oppgave er å desentralisere fra staten, sier Monica Mæland til ABC Nyheter.

Fylkeskommunene skal få mer ansvar for næringsutvikling inkludert landbruk, klima og mange andre områder (se nederst i artikkelen).

Utdyping av avtalen med KrF

Som kjent besluttet regjeringen og KrF først hvordan det nye fylkeskartet skal se ut, med 11 fylker mot dagens 19.

Blant de mest omstridte tvangssammenslåingene er de i nord, Finnmark og Troms, samt storfylket Viken som skal bestå av Akershus, Buskerud og Østfold.

Etter at kartet ble tegnet, skal oppgavene bestemmes.

Oppgavene de nye fylkene skal få, er regjeringspartiene og KrF fra før blitt enige om.

De ble presentert på en felles pressekonferanse i Stortinget 24. september.

– Alt er ikke klart

– Vi er opptatt av å styrke fylkeskommunene som samfunnsutviklere, sa statsråden på pressekonferansen fredag.

Fylkeskommunene får blant annet mer ansvar for landbruk og annet næringsliv.

– Vi er opptatt av å styrke de nordligste kommunene og de skal få oppgaver i Arktis-politikken, forteller hun.

– Alt er ikke klart ennå. Men intensjonene våre er veldig tydelige. Dette er starten på noe som skal videreutvikles. Vi skal etter avtale med KrF overføre ytterligere oppgaver fra staten til fylkeskommunene, sa hun.

Fylkeskommunenes nye oppgaver på kulturfeltet skal komme i en kulturmelding fra regjeringen.

Dette er oppgavefordelingen de fire partiene la fram da.