Nasjonal sikkerhet

Mystiske hendelser ved dansk militærleir

Drone skal ha sluppet to mindre objekter. Svart varebil ble forfulgt i høy fart.

Peter Harling Boysen i uniform taler fra en stol foran rød konferansevegg i Ottawa.
Generalmajor Peter Boysen deler flere detaljer, blant annet at de forfulgte en svart varebil i høy fart.
Publisert

Torsdag erkjente det danske forsvaret at tidspunktet for skytingen ved Borris Skydeterræn på Jylland 28. september i fjor tidligere var oppgitt feil.

Dermed kan de 43 skuddene mot det Forsvaret mener var droner, ha blitt avfyrt samtidig som et Widerøe-fly passerte området. Det omtalte ABC Nyheter torsdag.

Men den nye gjennomgangen inneholder langt flere detaljer om hva som skjedde i og rundt militærleiren.

Slapp to mindre objekter

Den 28. september ble et ukjent objekt med faste vinger observert på vei mot Borris-leiren.

Ifølge redegjørelsen slapp det to mindre objekter som fløy videre.

Senere ble et flylignende objekt sett over vaktbygningen. Soldatene avfyrte først 35 skudd og senere ytterligere åtte mot det som beskrives som det samme objektet, før det forsvant.

Noe senere fløy en drone med fire rotorblader over en vaktpost. Da ble det ikke skutt.

Det fremgår ikke hva de to mindre objektene var, eller om de hadde noen forbindelse til de øvrige observasjonene.

Forsvarskommandoen har ikke fastslått hvem som sto bak aktiviteten, men fastholder at soldatene etter all sannsynlighet observerte og skjøt mot droner.

Satte etter svart varebil

Samme kveld passerte en svart varebil hovedvakten i høy fart.

Forsvaret satte etter bilen. Ifølge sjefen for Hærkommandoen, generalmajor Peter Boysen, fortsatte forfølgelsen i rundt 3,5 kilometer før den ble avbrutt uten at soldatene fikk stanset kjøretøyet.

DRs forsvarskorrespondent Mads Korsager mener episoden er oppsiktsvekkende.

Han poengterer at den nye redegjørelsen gir et langt mer konkret bilde av hendelsene ved Borris enn den første versjonen gjorde.

Det er ikke påvist noen forbindelse mellom varebilen og droneaktiviteten.

Zelenskyj: Putin har gitt ordre om å se bort fra krigens regler

Drone lyste ned mot ukrainere

Observasjonene ved Borris hadde startet flere dager tidligere.

Torsdag 24. september ble en drone sett rundt 30 meter over den delen av leiren der ukrainsk personell var innkvartert. Dronen skal ha lyst ned mot bygningen før den fløy bort.

Dagen etter ble fire til fem droner observert over skytefeltet mellom klokken 21 og 22.30. Det ble avfyrt ni skudd mot én av dem på lang avstand. Politiet og Forsvarskommandoens operasjonssenter ble varslet.

Avdelingen ved Borris hadde på dette tidspunktet et sikkerhetsoppdrag med ansvar for å beskytte ukrainsk personell under opplæring.

Widerøe-flyet passerte samtidig

Forsvarets første evaluering slo fast at skytingen 28. september skjedde rundt klokken 20.20, etter at Widerøe-flyet hadde forlatt området.

Den tidslinjen ble senere utfordret av flydata og vitneopplysninger. ABC Nyheter skrev i juli at flyet passerte Borris mellom klokken 20.06.10 og 20.07.20.

Den nye gjennomgangen konkluderer med at skuddene må ha blitt avfyrt mellom klokken 20.06 og 20.08. Dermed kan skytingen og passeringen ha skjedd samtidig.

Forsvaret understreker at soldatene ikke skjøt mot passasjerflyet. Skuddene ble ifølge Boysen avfyrt i en annen retning, og flyet befant seg for høyt til å kunne bli truffet.

Fakta: Slik utviklet Borris-saken seg

24. september 2025: En drone observeres over delen av Borris-leiren der ukrainsk personell er innkvartert. Den lyser ned mot bygningen før den flyr bort.

25. september: Fire til fem droner observeres over skytefeltet. Ni skudd avfyres mot én av dem.

28. september: Et fastvinget objekt skal ha sluppet to mindre objekter. Senere avfyres til sammen 43 skudd. En svart varebil passerer hovedvakten i høy fart og blir forfulgt. Et Widerøe-fly passerer området omtrent samtidig.

19. juni 2026: Forsvarets første evaluering oppgir at skytingen skjedde rundt klokken 20.20 og at relevante sivile fly ikke var i området da det ble skutt.

Juli: Flydata og vitneopplysninger sår tvil om tidslinjen. Forsvarsministeriet ber om en ny gjennomgang.

1. oktober: Forsvaret erkjenner at tidspunktet var feil. Skytingen kan ha skjedd samtidig som Widerøe-flyet passerte. Samtidig blir flere detaljer om hendelsene ved Borris offentlig kjent.