Myndighetene ønsker seg bedre løsninger for å se hvem som eier hva

Dagens registre og løsninger dekker ikke myndighetenes behov for å vite hvem som eier hva her i landet. Det viser en kartlegging gjennomført av Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og Kartverket, på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet.

Det skriver Skatteetaten i en pressemelding.

Sammen har de tre etatene sett på offentlige myndigheters bruk og utfordringer med bruk av opplysninger om eierskap til aksjer og fast eiendom. Funnene bekrefter tydelig at myndighetene trenger bedre tilgang til oppdaterte eierskapsopplysninger, mener Skatteetaten.

— For offentlige myndigheter er det svært viktig å vite hvem som eier hva i Norge. Kartleggingen viser at behovet er større enn vi var klar over. Flere myndigheter opplever at det er krevende å få tilgang til fullstendige og løpende opplysninger som gjør dem i stand til å utføre sine oppgaver på en god og effektiv måte, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark.

Hun er tilfreds med at departementene gav et felles oppdrag til de tre etatene og at grunnlaget nå er på plass for at departementene nå kan vurdere veien videre.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Kompliserte eierstrukturer

Kartleggingen slår fast at dagens eierstrukturer kan være komplekse og at det ofte kan være vanskelig å finne frem til hvem som egentlig eier både aksjeselskaper og fast eiendom.

— Det er ikke uvanlig at en eiendom i næringslivet har et eget eierselskap A, som så eies av selskapene B og C, som igjen er eid av både norske og utenlandske eiere i flere ledd. Derfor er det viktig at vi ser utfordringene med kompliserte eierstrukturer til aksjer og eiendom i sammenheng. Dette fordrer naturligvis et tett samarbeid mellom etatene, understreker Brekk.

Det er også vanskelig å identifisere utenlandske eiere, ifølge kartleggingen, noe som blir mer og mer aktuelt. I dag er det flere og flere utenlandske personer og selskaper som eier aksjer og eiendom i Norge. For eksempel eies rundt 41 prosent av markedsverdien på Oslo Børs fra utlandet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kartleggingen viser faktisk flere felles utfordringer med å identifisere utenlandske eiere. Det gjelder blant annet eierskap via utenlandske forvalterkontoer og at de ikke har en felles standard for registrering av identifiserende opplysninger om utenlandske eiere. Da registreres informasjon om eiere på mange ulike måter, i forskjellige systemer.

– Når identifiserende opplysninger om utenlandske eiere blir registrert på forskjellige måter flere steder, blir jobben med utenlandsk eierskap ekstra krevende, sier Schanke Funnemark.

Behov for videre arbeid

Rapporten som nå er overlevert departementene underbygger behovet for videre arbeid med å finne felles løsninger både for aksjer og fast eiendom.

— Vi har synliggjort felles utfordringer som vi må løse sammen, sier eiendomsdirektør Hannah Cook i Kartverket, slik at myndighetene får den oversikten de trenger.

Det mangler et register som gir en komplett oversikt over opplysninger over hvem som eier fast eiendom i Norge. En av grunnene til dette er at det er frivillig å tinglyse eiendom her til lands.

Det finnes heller ikke noe komplett tilgjengelig register med oppdaterte opplysninger om hvem som eier aksjer. Skatteetatens aksjonærregister samler opplysninger om eierskap ved årsskifte, mens de løpende oppdateringene gjøres i hvert selskap sin aksjeeierbok eller hos Euronext Securities (VPS).

(Artikkelen fortsetter under bildet).

— Kartleggingen stadfester at det er for vanskelig å finne ut hvem som eier i Norge. Vi trenger blant annet bedre opplysninger om eierstrukturer og utenlandske eiere, sier Lars Peder Brekk, direktør for Brønnøysundregistrene.

De tre etatene er nå klare for å utrede mulige løsninger sammen.

— Den oversikten vi har nå, både fra denne kartleggingen og tidligere utredninger, vil danne et godt kunnskapsgrunnlag for videre arbeid. Våre tre etater er klare for å ta imot nye oppdrag, for å finne felles løsninger på felles utfordringer, mener Schanke Funnemark, Brekk og Cook.

— Ingen er tjent med raske løsninger som tilfredsstiller smalere behov i ulike sektorer. Her må vi tenke langsiktig og ha det helhetlige perspektivet på eierskap, sier de.