Myanmar: Juntaen har mistet kystregionen, tviholder på makten

Fredag forrige uke tok en opprørsgruppe i Myanmar over kystregionen Rakhine, samt området som grenser til Bangladesh. Det er første gang militærjuntaen i Myanmar har mistet grepet over en hel grense til et naboland, som nå kontrolleres av opprørsgruppen Arakan Army, skriver BBC.

Rakhine er viktig fordi den huser en dypvannshavn som brukes av Kina.

Kun regionens hovedstad styres fremdeles av militærjuntaens, men regionen kontrolleres av Arakan Army er regionens hovedstad avskåret fra juntaens styrker.

– Det betyr at den delen er utenfor juntaens kontroll. Det er en viktig hendelse i seg selv, men også et videre tegn på at militærjuntaen presses og hvor svakt juntaen står i landet.

Det forteller Kristian Stokke, professor i sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO, til ABC Nyheter.

Strever med forente opprørsgrupper

Ulike etniske opprørsgrupper samlet seg i en koalisjon for å danne en felles front mot militærjuntaens styrker. I oktober i fjor lanserte koalisjonen en felles militæroffensiv mot myndighetene, som har problemer med å kjempe på flere fronter samtidig.

– Juntaen har mye våpen, men sliter med å stå imot ulike grupper som står sammen, sier Stokke.

Koalisjonens offensiv kalles «Operasjon 1027», som referer til den 27. oktober da offensiven begynte. Operasjonen opplever fremgang og presser juntaen ved flere steder. Nå har en av koalisjonsmedlemmene, Arakan Army, tatt over en hel delstat og et grenseområde, som viser hvor svekket stilingen til juntaen er blitt i løpet av året siden offensiven begynte.

Den 8. desember falt Assad-regimet i Syria sammen etter en storoffensiv av opprørsgruppen HTS. Stokke forteller at det er vanskelig å vite om det blir et lignende kollaps for regimet i Myanmar som følge av presset fra opprørsgruppene, fordi utenlandske aktører har interesser i landet.

– Hvis dette kun var et spørsmål om ulike væpnede faksjoner innad i Myanmar, ville det være kun et tidsspørsmål før militærjuntaen kollapser.

Han forklarer at det er en geopolitisk side ved konflikten som er blitt klarere, der Kina har en mer aktiv rolle i landets konflikt.

– Kina er tydeligere til å vise sine kort enn tidligere.

Ønsker ikke et regime-kollaps

I 2021 utførte Myanmars militære et statskupp og satte til side de demokratiske elementene i landet. Siden da har landet vært styrt av en militærjunta ledet av Min Aung Hlaing. Rett etter kuppet viste Kina liten interesse for det militære regimet, men nå ønsker de ikke at styret skal kollapse.

– De ser seg mest tjent med at de ikke kollapser, og Kina har kommet juntaen til unnsetning, sier Stokke.

Kina er i kontakt med de fleste opprørsgruppene, samt juntaen, for å sikre sine interesser. Som en del av Kinas «Ett belte, én vei»-initiativet, også kjent som det 21. århundres silkevei, har Myanmar infrastruktur som er i Kinas interesse, spesielt oljerør og en dypvannshavn.

Myndighetene i Myanmar har gått inn i dialog med Kina for å opprette felles sikkerhetstjenester for vital infrastruktur og kinesiske interesser. Kina ønsker å unngå å involvere seg direkte i konflikten, og bruker derfor lokale styrker og private kinesiske aktører.

– De unngår å sende den kinesiske hæren inn i Myanmar, men bruker heller private sikkerhetsgrupper, slik som USA og Russland bruker Blackwater og Wagner.

– Kinesiske soldater i Myanmar vil være provoserende for hele det burmesiske folket og skade omdømmet til militærjuntaen, legger han til.

I tillegg til at det skader regimet Kina ikke ønsker skal kollapse, vil Kina ikke gå inn i en konflikt i nabolandet og potensielt sitte fast i en ressurskrevende krig som ikke tar slutt.

– Kina frykter en hengemyr-situasjon og en krig som ikke kan vinnes. De vil unngå dette og bruker derfor andre midler.

Midlene inkluderer sikkerhetsselskaper og dialog med ulike aktører i konflikten, der Kina bruker sin økonomiske makt og militære styrke som pressmiddel.

– De presser ulike grupper til blant annet våpenhviler.

Tror på en føderasjon

Til tross for motgang og flere tap, tviholder militærjuntaen på makten i landet. Myanmar består av flere ulike etniske grupper som kjemper for sine interesser, men flere av dem har dannet felles front mot juntaen. Om militærjuntaen blir nedkjempet av koalisjonen til opprørsgruppene er det flere som ikke tror at hele landet kommer til å kollapse og splittes.

– Mange tror at det vil vokse frem en føderal stat. I de siste årene har det vokst frem allianser og grupper som kjemper for hver sine områder, sier Stokke.

– Samtidig er det ikke en separatistisk kamp. De ulike gruppene forstår at det er bedre med en føderal union, understreker han.

Stokke er optimistisk til at de vil være i stand til å bygge opp Myanmar som en føderal union, men mener at det kommer til å bli vanskelig.

Myanmar har en befolkning på 51 millioner mennesker, fordelt på 135 etniske nasjonaliteter. Fordelingen er ikke uten kontroverser, blant annet fordi man ikke kan bekjenne seg til mer enn én etnisitet. Flere at de etniske gruppene er i væpnet konflikt med militærjuntaen, blant annet rakhinere som hovedsakelig bor i kystregionen som nå kontrolleres av Arakan Army.