Verden
Myanmar dømt for folkemord – hylles som historisk oppreisning for rohingyaene
Ni år etter at hundretusener av rohingyaer ble brutalt fordrevet fra Myanmar, er landet dømt for folkemord i FNs øverste domstol. Dommen anses som en oppreisning for en av verdens mest forfulgte folkegrupper.
I flyktningleiren i Cox's Bazar i Bangladesh, der hundretusener av rohingyaer nå bor, fulgte hundrevis av flyktninger med på domsavsigelsen i Haag på en storskjerm. Mange brast i gråt da dommen ble lest opp torsdag.
– Vi uttrykker vår dypeste takknemlighet til Bangladesh, Gambia og Organisasjonen for islamske stater, som har stått sammen med oss i alle disse årene, sier Sayed Ullah, en rohingya-leder i flyktningleiren, til nyhetsbyrået AFP.
– Vi ber alle om å stå sammen med oss til vi kan vende hjem, la han til.
Hastemøte i FN
Samme dag varslet Storbritannia at de vil be om et hastemøte i FNs sikkerhetsråd for å drøfte avgjørelsen i Den internasjonale domstolen (ICJ).
Dommen regnes som historisk, ikke minst fordi det er første gang en stat blir dømt for folkemord. På forhånd har det vært knyttet stor interesse til utfallet ettersom dommernes konklusjoner vil kunne påvirke andre folkemordssaker, ikke minst Sør-Afrikas sak mot Israel.
Det er første gang på over et tiår at ICJ har vurdert en sak som handler om folkemord. Gambia anla saken ved FNs øverste domstol i 2019 med støtte fra Organisasjonen for islamsk samarbeid.
Da kjennelsen ble lest opp i FNs øverste domstol i Haag torsdag, var det gått ni år siden fordrivelsen av over 700.000 rohingyaer til Bangladesh og sju år siden Gambia gikk til sak mot Myanmar.
Klar konklusjon
Dommerpanelet i ICJ består av 15 dommere, hvorav et flertall på ni kom fram til at Myanmar har begått folkemord. Blant dem var årets fredsprisvinner Navi Pillay.
Dommerne avviste samtidig Myanmars argumentasjon om at militæret kun har utført en legitim operasjon mot opprørere.
I stedet konkluderte de med at hensikten med militæroperasjonen var å utslette den muslimske rohingya-minoriteten som folkegruppe, et viktig kriterium i den juridiske definisjonen av folkemord.
Domstolen fastslo også at 10.000 rohingyaer ble drept i offensiven, som startet i august 2017 og varte i flere måneder.
– Domstolen finner at Myanmars sikkerhetsstyrker drepte tusenvis av sivile rohingyaer, gjennomførte seksuelle voldshandlinger i stort omfang, samt ekstreme voldshandlinger mot barn, og de angrep flyktende rohingyaer mens de rømte i store antall til Bangladesh, heter det i dommen.
– Skamplett for menneskeheten
Dommen hylles av FN, menneskerettsgrupper og en rekke land.
– Dommen konkluderer klart med at staten Myanmar er ansvarlig for en av de mest graverende forbrytelsene menneskeheten kjenner til. (...) Den lidelsen, elendigheten og ydmykelsen som Myanmar har påført rohingyaene, er en skamplett på menneskehetens samvittighet, sier FNs menneskerettssjef Volker Türk.
Han roser ofre og de overlevende for å ha vist stort mot ved å fortelle om «sine grusomme opplevelser» i domstolen.
Suu Kyi forsvarte generalene
I begynnelsen av rettsprosessen ble fredsprisvinner og Myanmars tidligere sivile leder Aung San Suu Kyi sendt til Haag for å forsvare sitt eget hjemland mot anklagene. Det fikk store konsekvenser for hennes internasjonale renommé.
Få år senere, i februar 2021, ble hun avsatt i et militærkupp og satt bak lås og slå.
Mannen som regnes som hovedansvarlig både for militæroperasjonen mot rohingyaene og kuppet, er general Min Aung Hlaing, som nå er landets president. Han og resten av regimet jobber hardt for å normalisere forholdet til omverdenen, ikke minst til nabolandene i Sørøst-Asia, men med torsdagens dom ser utsiktene ikke spesielt lyse ut.
ICJ krever nå at Myanmar må legge til rette for at rohingyaene kan vende trygt hjem. De skal også ha erstatning, men hvor stor den blir, skal avgjøres senere. Hvorvidt Myanmar vil rette seg etter dommen, er imidlertid høyst usikkert, og domstolen har ingen sanksjonsmuligheter.
Historisk
Amnesty International viser til at det er første gang ICJ har funnet en stat ansvarlig for å ha begått folkemord etter folkemordkonvensjonen. Da domstolen behandlet folkemordet i Srebrenica i 2007, slo den fast at drapene der i 1995 utgjorde folkemord, men fant ikke Serbia ansvarlig for selve folkemordet.
– Folkemord. Det er ICJs utvetydige konklusjon. Etter år med fornektelse, straffefrihet og undertrykking av sannheten er denne dommen en historisk og pålitelig anerkjennelse av overgrepene mot rohingyaene, sier Amnestys generalsekretær Agnes Callamard.
Hun kaller dommen et sjeldent øyeblikk av rettferdighet for overlevende, ofre og deres familier.
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) mener også at den er en viktig anerkjennelse av uretten som rohingyaene har lidd.
– Dagens dom understreker betydningen av folkemordkonvensjonen og av at stater holdes ansvarlige for brudd på sine folkerettslige forpliktelser, sier han i en skriftlig uttalelse.
– Forfølges i dag
Paul Brockmann i Leger Uten Grenser understreker at forfølgelsen av rohingyaene fortsetter den dag i dag. De mangler fortsatt mulighet til å dekke sine mest grunnleggende behov, og de er blitt nektet statsborgerskap siden 1982.
– Denne dommen er en viktig anerkjennelse av hva rohingya-folket har gjennomgått, sier han.
Hovedforhandlingen i saken gikk over tre uker i januar i år. Utfallet setter presedens for hvordan folkemord kan defineres og bevises.