Mot konservativ seier i det finske presidentvalget

Konservative Stubb fra Samlingspartiet vant den første runden av det finske presidentvalget i januar med en oppslutning på 27,2 prosent, mens rivalen Pekka Haavisto fikk 25,8 prosent.

Siden 1994, da presidentvalget i Finland ble et direkte folkevalg, har den personen som vant første runde, blitt valgt til president i den andre.

En meningsmåling utført denne uka viser at Alexander Stubb holder på ledelsen. Han ligger nå an til å få 53 prosent av stemmene.

Flertallet av velgerne fra det konservative Samlingspartiet, det nasjonalistiske og populistiske Sannfinnene og Centern, som tilsvarer norske Senterpartiet, har opplyst at de vil stemme på Alexander Stubb. Stubb har i lang tid ledet på meningsmålingene, og trenden ser altså ut til å fortsette.

Rivalen Pekka Haavisto, som stiller som uavhengig kandidat, ligger an til å få 47 prosent av stemmene, og da hovedsakelig fra rødgrønne sympatisører. Han har tidligere vært valgt inn i nasjonalforsamlingen for De Gröna.

Kampen tilspisses

Ifølge valgekspert Ilkka Ruostesaari, som er professor ved Universitetet i Tammerfors, tilspisser kampen seg nå for alvor.

– Haavisto har forsøkt å nå fram til velgerne i sentrum, men ser så langt ut til ikke å ha lykkes veldig godt, i hvert fall ikke ifølge den siste meningsmålingen, sier han.

Han peker på at Stubb har større oppslutning blant eldre velgere og menn, mens Haavistos oppslutning er større blant yngre velgere og kvinner. Haavisto er den mest populære kandidaten i Nyland-regionen, der hovedstaden Helsingfors ligger.

– Holdningen til innvandring og klimaspørsmål har betydning for hvordan velgerne stemmer, fastslår Ruostesaari. Han peker på at partiene Sannfinnene og Centern har mange konservative velgere.

Åpen homofil

Haavisto er åpen homofil og lever med en partner. En spørreundersøkelse tidligere denne måneden viste at så mange som en tredel av velgerne oppga at Haavistos mannlige partner er en grunn til å ikke stemme på ham, viste resultater fra Helsingfors universitetets medborgerbarometer.

Det er til tross for at Haavistos seksuelle legning ikke har vært tillagt oppmerksomhet i årets presidentvalgkamp. Da han stilte som presidentkandidat i 2012, var det derimot større oppmerksomhet knyttet til at han er homofil.

Presidentens rolle

Presidenten i Finland, som velges for en periode på seks år, har hovedsakelig en seremoniell rolle. Makten ligger i parlamentet og hos regjeringen. Men den finske presidenten har likevel mer makt enn mange andre presidenter i parlamentariske republikker.

Presidenten er øverstkommanderende for forsvaret og styrer utenrikspolitikken i samarbeid med regjeringen.

Mindre enn ett år etter at Finland ble med i Nato, er mange derfor spente på hvem som overtar etter Sauli Väinämö Niinistö, som har vært Finlands president siden 1. mars 2012. Niinistö har bakgrunn fra Samlingspartiet.

Den nye presidenten må blant annet håndtere forholdet til Russland, som er blitt mye dårligere etter Russlands invasjon av Ukraina.

Presidenten står for åpningen av Riksdagen. Vedkommende utnevner, formelt sett, statsministeren, regjeringen, høyesterettsdommere og andre høytstående stillinger i embetsverket.

Høy valgdeltakelse

Valgdeltakelsen i første valgrunde var på 75 prosent, noe som er den høyeste deltakelsen siden valget i 2000. Valgdeltakelsen var 5,1 prosentpoeng høyere enn ved forrige presidentvalg i 2018.

Det finske statistiske sentralbyrået opplyste at det var flere kvinner enn menn som stemte. Stemmeandelen blant kvinner bosatt i Finland var 77,3 prosent, mot 72,5 prosent blant menn.