Nye Norge
Miljødirektoratet: Sosiale medier kan gi norsk natur et turistsjokk
Ett viralt bilde kan være nok til å sende tusenvis av turister til sårbare naturområder.
En ny rapport utarbeidet for Miljødirektoratet advarer om at sosiale medier kan gjøre presset på norsk natur langt mer uforutsigbart.
Mens kjente steder som Prekestolen, Trolltunga og Besseggen allerede har systemer for å håndtere store besøkstall, kan nye naturattraksjoner oppstå raskt – uten at kommuner, grunneiere eller forvaltning er forberedt.
I rapporten pekes turister ut som en særlig krevende gruppe. De påvirkes av trender i sosiale medier, noe som kan føre til eksplosiv vekst i besøk til enkeltsteder.
Problemet er at det er vanskelig å forutse hvor neste store besøksmål kommer.
– En av de beste tingene med norsk natur er at den er tilgjengelig for alle. Men hvis flere og flere skal bruke de samme områdene, må vi bli flinkere til å styre ferdselen og ta vare på naturen, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i pressemeldingen.
Les også: – Flere kan få problemer
Presset øker i alle scenarier
Rapporten, som er utarbeidet av Asplan Viak, Mimir og Oslo Economics, beskriver fire mulige utviklingsbaner for naturbasert reiseliv fram mot 2040. Felles for alle er at naturen blir mer belastet.
Arealbeslag og nedbygging som følge av tilrettelegging for reiseliv pekes ut som den mest betydelige negative påvirkningen på naturen. I tillegg kommer ferdsel, slitasje og forstyrrelse av dyrelivet.
– Stadig flere velger norsk natur som reisemål. Det er flott at så mange vil ut på tur, samtidig må vi passe på at hensynet til natur og dyreliv blir ivaretatt, sier Miljødirektorates direktør Hilde Singsaas.
Vanskeligere å styre
Rapporten peker også på at framtidens naturpress ikke nødvendigvis vil komme som klassisk masseturisme på noen få kjente steder. Høy betalingsvilje og færre gjester trenger heller ikke bety liten naturpåvirkning.
Gradvis nedbygging, mer ferdsel og økt forstyrrelse i mindre berørt natur kan gi stor samlet belastning, blant annet for sårbare arter som villrein.
– Naturpåvirkningen kan bli mer spredt og mindre synlig framover. Det kan gjøre utviklingen vanskeligere å håndtere dersom vi ikke jobber mer systematisk med besøksforvaltning, sier Singsaas.
Miljødirektoratet mener løsningen ikke handler om å stenge folk ute fra naturen, men om å styre ferdselen bedre.
– God besøksforvaltning handler ikke om å stenge folk ute fra naturen. Det handler om å planlegge hvor vi ønsker besøk slik at vi kan ta vare på naturen og opplevelsene for alle, sier Singsaas.