Militærekspert Tormod Heier har liten tro på Vladimir Putin og Kremls nye taktikk

I en analyse publisert forrige onsdag hevdet den amerikanske tankesmia Institute for the Study of War (ISW) at Kreml har beordret samtlige av Russlands fylker til å sette sammen og trene opp frivillige bataljoner.

Russland lokker menn i alderen 18 til 60 år, også pensjonister, ut i krig med lovnad om økonomisk kompensasjon. Rekruttene må ikke ha fullført militærtjeneste, men gjennomgår 30 dagers opptrening før til sendes til Ukraina, hevder ISW.

– Et stort feilgrep, sier professor Tormod Heier ved Forsvarets Høgskole til ABC Nyheter.

Her kan du lese flere saker om krigen i Ukraina!

– Putin sliter ned egne styrker

Heier mener krigen allerede er et stort russisk feilgrep i seg selv. Rekrutteringen av utrente soldater vil mest sannsynlig bare gjøre feilgrepet større.

– Det er ingen militære styrker i Russland, heller ikke verden for øvrig, som kan vinne en militær seier i Ukraina. Det bor for mange mennesker der og landet er for stort. Det eneste dette fører til er at Putin sliter ned sine egne styrker, gjør landet mer sårbart overfor Vesten, og skremmer viktige bufferstater som Sverige og Finland inn i Nato. Dette bringer erkerivalen USA mye sterkere inn i Europa, tettere på de russiske grensene, sier Heier.

Han presiserer at også Tyskland, som følge av krigen, vil bygge opp sitt forsvar, og kunne bli en reel utfordrer til de russiske styrkene i Øst-Europa.

Hårfin balanse

Ifølge Heier er Russlands rekrutteringsplan et tegn på at det er stor utålmodighet i Kreml om generalstabens manglende fremgang i Ukraina.

Kreml balanserer hårfint mellom to motstridende hensyn. På den ene siden ønsker de foreløpig ikke å gjennomføre en mer storstilt mobilisering i befolkningen, siden dette vil øke belastningen på samfunnet. En massemobilisering vil dessuten gjøre det vanskelig å kalle krigen i Ukraina for en «militær operasjon». Samtidig trenger Kreml fremdrift i operasjonene slik at det skapes en situasjon der russerne får gjennomslag for sine politiske krav overfor Ukraina og Vesten.

– Så lenge dette ikke skjer, vil det russiske maktapparatet fortsette å slite ned sine forsvarsstyrker i den ukrainske hengemyren. Rekrutteringen av frivillige er sånn sett en mulig vei for å få fremgang på slagmarken uten å slite ut beredskapsstyrkene som tar vare på resten av landet samtidig som krigen pågår, forklarer Heier.

– At Russland velger å hente inn yngre rekrutter, tyder på at de er villige til å betale en høy menneskelig pris for å nå sine militære mål. Det tyder på at Russlands politiske mål i Ukraina langt overgår de menneskelige kostnadene som følger av dette, og at regimet lettere kan unngå kritikk i egen befolkning dersom de menneskelige kostnadene bygger på frivillighet, sier Heier.

Vil ikke endre maktforholdet

Masse er en kvalitet i seg selv. Det har vært et kjennetegn for den russiske krigføringen i Ukraina. Mangelen på kvalitet kompenseres med stort volum. Det gjør at russerne kan tåle en utmattelseskrig, men til en veldig høy kostnad av personell.

Heier påpeker at krigen, og tapene Russland tar i Ukraina, handler om mye mer enn Ukraina. Det handler om å sikre sine egne grenser og holde Vesten unna.

Han tror ikke Russlands nye rekrutteringsplan vil ha noen stor operativ effekt på krigen i Ukraina, fordi bataljonene som skal sendes ned mest sannsynlig er dårlig trent og mangler krigserfaring.

– På ukrainsk side kan man kanskje tåle denne styrkeoverføringen, selv om også ukrainske styrker lider store tap. Det er fordi ukrainerne sakte men sikkert kan kompensere kvantitet med kvalitet. Med flere avanserte våpensystemer fra Vesten øker rekkevidden og presisjonen på de ukrainske forsvarstiltakene. Dette russiske grepet vil nok ikke endre på maktforholdet, konkluderer Heier.