Militær ekspert advarer: Russland kan feilberegne, og angripe Nato

På samme måte som Vladimir Putin tok sjansen på å invadere Ukraina i februar 2022, kan Russland igjen begå en ny etterretningstabbe og utfordre Nato på feil grunnlag.

– Risikoen ligger i at de samme mekanismene som gjorde at Russland feilberegnet situasjonen i Ukraina så grundig som de gjorde i 2022, kan føre til en tilsvarende feillesing av europeisk politisk samhold og militær evne, til at de tror de kan komme unna med et avgrenset sjokkangrep, mener militær ekspert Palle Ydstebø.
Publisert Sist oppdatert

Det mener oberstløytnant Palle Ydstebø, hovedlærer ved seksjon for landmakt ved Krigsskolen. Han har militær utdanning fra Luftforsvaret, Krigsskolen og Forsvarets stabskole, hovedfag historie fra Universitetet i Tromsø og doktorgrad i War Studies ved University of Glasgow.

– Tror du Russland vil gå til krig mot Nato?

– Nei, ikke hvis de europeiske Nato-landene får fart på den militære opprustningen og viser et politisk samhold som overbeviser Russland om at risikoen er for stor. Hvis det blir for mye vingling og mangel på styrkeoppbygging i Europa, kan Russland tolke, eller feiltolke, det som en svakhet de kan utnytte og forsterke, for eksempel med et avgrenset militært anslag mot Baltikum eller sågar Svalbard, svarer Ydstebø.

Putin kan ta feil igjen

Hovedlærer ved seksjon for landmakt på Krigsskolen ved Forsvarets høyskole, Palle Ydstebø, har erfaring fra Luftforsvaret, Ingeniørvåpnet, Hærstaben, Etteretningstjenesten og Forsvarets stabsskole, samt internasjonal erfaring fra Afghanistan, Tyskland og FN-styrken i Sør-Sudan.

Han mener det kan være en fare for at Kreml-regimet nok en gang begår generaltabben som da Putin ga store russiske styrker ordre om å innta Ukraina natt til 24. februar 2022, noe som viste seg å være betydelig mer krevende enn antatt.

I dag, snart fire år etter krigsutbruddet, har Vladimir Putin fortsatt ikke klart å oppnå sine mål med spesialoperasjonen, nemlig å okkupere fire ukrainske regioner, avsette regjeringen i Kyiv og demilitarisere Ukraina.

– Tror de kan komme unna med et avgrenset sjokkangrep

Tvert imot har ukrainerne vist seg mer motstandsdyktige enn de fleste hadde sett for seg. I tillegg har de mottatt så mye vestlige våpen, og fått så mye militær opplæring, at knapt noe annet Nato-land i Europa er mer militarisert akkurat nå.

Finsk og svensk Nato-medlemskap har dessuten gitt Russland en potensiell frontlinje og motstandere de tidligere ikke hadde.

– Risikoen ligger i at de samme mekanismene som gjorde at Russland feilberegnet situasjonen i Ukraina så grundig som de gjorde i 2022, kan føre til en tilsvarende feillesing av europeisk politisk samhold og militær evne, til at de tror de kan komme unna med et avgrenset sjokkangrep. I tillegg må de europeiske landene reagere mer kontant på alle Russlands undergravingstiltak for at russerne ikke skal forledes til å tro at europeerne er så svake at de kan lykkes med et avgrenset militært angrep.

Et bilde av ødelagte russiske stridsvogner og pansrede kjøretøy i landsbyen Dmytrivka, vest for Kyiv, Ukraina, 1. april 2022.

– Russland har ikke ressurser til en større krig mot Nato

– Hvor sterkt er Nato nå, og går opprustningen raskt nok for å kunne avskrekke Putin?

– Europeisk Nato alene er overlegne i lufta og på sjøen, men har en vei å gå på landstyrker. Selv om det er materiell- og styrkemessig paritet når en regner med Ukraina, så er det nok en god del som må gjøres på støttestrukturer, som strategisk logistikk. Men på det feltet har heller ikke Russland ressurser til en større krig mot Nato.

Mye kan gjøres med standardisering av lovverk og få til en militær «Schengen-avtale», som gjør det like lett å flytte militære styrker innen Europa som alt annet. I tillegg må strategisk infrastruktur, spesielt jernbane og bruer, oppgraderes kraftig for både deployering av reserver og etterforsyning, svarer Palle Ydstebø.