Militær ekspert advarer: Kan bety slutten for Nato

Det mener Claus Mathiesen, foreleser ved det danske forsvarsakademiet.

I et intervju med dansk TV 2 utdyper han hvorfor de pågående fredsforhandlingene mellom Russland, USA, Ukraina og EU kan ende i det verst tenkelige scenario.

– Hvis USA de facto anerkjenner erobrede russiske territorier i Ukraina som russiske, så er det et problem i Nato. Ukrainas europeiske allierte kan ikke leve med at Russland får beholde ukrainsk territorium. Det er en verdensorden der store land hersker over mellomstore og små land. Det vil bli en veldig stor utfordring for Natos samhold, forklarer Claus Mathiesen. Han mener forholdet mellom Europa og USA aldri har vært mer anspent enn akkurat nå.

Mens europeiske ledere, med Tyskland, Frankrike og Storbritannia i spissen forsøker å overbevist USAs president Donald Trump om betydningen av å oppnå en rettferdig fred, pleier Trumps spesialutsending, Steve Witkoff, sine kontakter i Kreml.

Trumps plan bygd på russisk utkast

Hittil har signalene fra denne kontakten vært at USA i stor grad aksepterer det russiske narrativet om krigen. Det betyr at de russiske kravene kan se ut til å telle vesentlig mer enn Ukrainas argumenter.

USA har fått mye kritikk etter 28 punkts-planen om hvordan fred kan oppnås i Ukraina. Planen viste seg å være bygd på et russisk utkast som ble overlevert Trump-administrasjonen i oktober, ifølge Reuters.

Russland har roset USAs nye nasjonale sikkerhetsstrategi og mener dokumentet i stor grad samsvarer med Moskvas verdensbilde, skriver Politico.

– Endringene vi ser, vil jeg si, er i stor grad i tråd med vårt syn, sier Putins pressetalsperson Dmitrij Peskov.

De viktigste stridspunktene handler om avståelse av territorier, om fremtidig medlemsskap i Nato, om sikkerhetsgarantier, og om bruken av frosne russiske midler. Blir ikke partene enige, risikerer Europa at krigen fortsetter på ubestemt tid.

En avgrunn mellom USA og Europa

Russland har intensivert bombingen av sivile mål mens fredsdelegasjoner har reist i skytteltrafikk mellom USA og Kreml. De europeiske statslederne har blitt plassert i skyggen av forhandlingene, men har sagt tydelig fra hva de mener er røde linjer.

Forhandlingene har avdekket en avgrunn mellom Europa og USA. Signalene fra Trump-administrasjonen tyder på at de lytter mer til Vladimir Putin enn til Macron, Merz og Starmer. Den intense tautrekkingen betyr at partene står langt fra hverandre, men det pågår nå et intenst diplomati for å komme til enighet som er akseptabelt for både Ukraina, Russland, USA og europeiske statsledere. 

Førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier, Anders Romarheim, uttaler i podkasten Ukrainapodden i Nettavisen at den opprinnelige 28-punktsplanen, som nå er revidert, ville vært en katastrofe for europeisk sikkerhet, for Vestens samhold, og Ukrainas territorielle integritet og suverenitet.

– Det er knapt en fredsplan. Avtalen har veldig store likheter med Kremls ønskeliste da krigen ble startet. At dette kommer ut nå er foruroligende, sa Romarheim da det føste utkastet ble lekket.

– Det vil bli et veldig stort problem

Militær ekspert Claus Mathiesen mener at forhandlingene om Ukraina viser hvor dypt splittet Nato-allierte er, og at Europa og USA er alt annet enn synkroniserte i hvordan krigen skal løses. Å belønne Russland for å okkupere et annet land vil sende et svært farlig signal.

«Det vil bli et veldig stort problem for de europeiske landene som støtter Ukraina. Nato er sterkt utfordret. Konsekvensene av de amerikanske fredsforhandlingene om Ukraina kan bli slutten for Nato. Det henger ganske tunge skyer over forsvarsalliansen akkurat nå, fastholder Mathiesen.

I mellomtiden fortsetter kampene for fullt. Hundretusener er allerede døde eller sårede.