– Midtøsten har aldri sett så svart ut noen gang

Et sammenbrudd i Iran vil ikke bare kaste Midtøsten ut i dypere kaos – det kan også få direkte konsekvenser for Europa.

– Så lenge revolusjonsgarden og sikkerhetsstyrkene står samlet, vil regimet overleve, sier Waage.
Publisert Sist oppdatert

SE SISTE NYHETSVIDEO

Hilde Henriksen Waage advarer mot konsekvensene av et internasjonalt militært press mot Iran, spesielt fra USA og Israel. 

Iran er rammet av omfattende protester mot prestestyret som startet i slutten av 2025, utløst av økonomisk krise og politisk misnøye. Regimet forsøker å kvele opposisjonen samtidig som internasjonal kritikk og frykt for eskalering vokser.

– Midtøsten har aldri sett så svart ut noen gang. Jeg aldri har hørt om, noen hypoteser eller teorier som vi kan bekrefte og vise til at det kommer til å gå bra hvis de bomber, fjerner, dreper et type regime som Iran, sier Waage, professor i historie ved UiO og seniorforsker ved Prio til ABC Nyheter om truslene fra Trump.

– Ønsketenkning

«Hvis et regime bare kan holde seg ved makten med makt, så er det i praksis ved veis ende. Jeg mener vi nå ser de siste dagene og ukene av dette regimet», uttalte Tysklands forbundskansler Friedrich Merz tirsdag.

Det avviser Waage kontant.

– Slike uttalelser er i stor grad ønsketenkning. Så lenge revolusjonsgarden og sikkerhetsstyrkene står samlet, vil regimet overleve – uavhengig av bomber eller trusler utenfra.

Men dersom den massive militære og politiske påvirkningen utenfra likevel skulle velte dagens styre, advarer hun om at konsekvensene kan bli omfattende og uoversiktlige. 

Presset mot regimet øker nå, og Irans opposisjon er dypt splittet og mangler både ledelse og felles politisk prosjekt.

– Det er rett og slett ingen samlet opposisjon som kan ta over landet på en kontrollert måte, sier Waage.

Irans øverste leder Ali Khamenei.
President Masoud Pezeshkian taler på statlig TV mens intern uro og internasjonalt press øker.

Europa er neste ledd i kjeden

Waage peker på at erfaringene fra Syria, Irak og Afghanistan viser hvordan statskollaps i regionen raskt får ringvirkninger langt utenfor egne grenser.

– Det som da kommer rundt neste sving, er et kjempestort flyktningproblem. Det vil da komme et kjempetrykk på Europa fordi Midtøsten er faktisk Europas nærområde, sier hun.

Deretter følger sikkerhetsutfordringene.

– Kaos og borgerkrig er grobunn for terror. En destabilisering av Iran vil føre til økt ekstremisme som også vil ramme europeiske land, sier Waage.

Hun understreker at Europa ikke kan betrakte utviklingen i Iran som et fjernt regionalt problem.

– Enten vi liker det eller ikke, er Europa politisk og strategisk på lag med USA. Dermed blir vi også del av konsekvensene av amerikansk og israelsk Iran-politikk.

Donald Trump taler fra talerstol med presidentseglet, peker mens han svarer presse.
– Et USA under Donald Trump har vist vilje til å bruke rå militærmakt mot Iran, sier Hilde Henriksen Waage.

Iran regionalt svekket

Iran står i dag svakere regionalt enn noen gang, ifølge Waage. Landets tidligere allierte i den såkalte «motstandsaksen» – Hezbollah, Hamas og Houthi-bevegelsen – er kraftig svekket etter Israels militære offensiver.

– Iran har i praksis ingen regionale støttespillere som kan stabilisere situasjonen dersom landet går inn i en indre kollaps, sier hun.

Samtidig mener Waage at militært press utenfra øker risikoen for ukontrollert eskalering, ikke for positiv endring.

– Et USA under Donald Trump har vist vilje til å bruke rå militærmakt mot Iran, i tett allianse med Israel. Det er nytt, og farlig, sier hun.

Hun peker på at direkte angrep mot iranske mål de siste årene ikke har ført til noen samlet eller demokratisk opposisjon.

– Det finnes ingen klar aktør som kan overta makten i Iran. Vi ser at det iranske regimet fortsetter å stramme til sin grusomt undertrykkende politikk.

Informasjonskaos og brutal maktbruk

Det er stor usikkerhet rundt hva som faktisk skjer inne i Iran. Myndighetene har slått av internett og mobilnett, og det finnes ingen uavhengige journalister på bakken.

– Tallene spriker voldsomt. Opposisjonsnettsteder snakker om titusenvis av pågrepne, mens myndighetene opererer med langt lavere tall, sier Waage.

Hun mener det likevel er én ting man kan være relativt sikker på.

– Tapstallene er høye. Trolig langt høyere enn det vi foreløpig vet.

Waage beskriver regimets respons som del av et kjent mønster.

– Prestestyret nøler ikke med å bruke ekstrem vold. Etter store protestbølger ser vi ofte økte henrettelser. På den måten slår de ned motstanden og skaper frykt.

– Militær makt gir aldri et bedre Midtøsten

Avslutningsvis advarer Waage mot troen på at regimeendring kan bombes fram.

– Det finnes ingen historiske eksempler på at dette har ført til noe bedre. Tvert imot ender det nesten alltid med verre regimer og større lidelser, sier hun.

Hun mener Vesten overser den eneste strategien som faktisk har vist potensial.

– Dialog, sanksjonslettelser og reelle forhandlinger. Det var det Barack Obama forsøkte med atomavtalen i 2015. Den veien blir nesten aldri prøvd, sier Waage.