Midtøsten-forsker tror Iran-krigen blir langvarig: – Ser ingen forsøk på en utvei

– Jeg ser ingen verken offentlige eller hemmelige forsøk på å finne en utvei akkurat nå. Derfor tror jeg det kan vare ganske lenge, sier Eirik Kvindesland, Midtøsten-historiker tilknyttet Det østerrikske vitenskapsakademi, til NTB.

Kvindesland, som har skrevet bok om forholdet mellom Iran og Israel, sier at det er lite nå som tyder på at de to landene og USA er i nærheten av en avslutning på krigen.

– Heller motsatt, sier han og viser til eskalerende angrep fra Israel mot Iran, Iran mot amerikanske mål i Midtøsten, samt USAs president Donald Trumps retorikk rundt krigen.

Sier USA mangler plan

USA og Israel gikk til angrep på Iran 28. februar og drepte landets øverste leder på krigens første dag. Regimeskiftet i den islamske republikken ble sagt å være ett av målene med angrepene.

Men Iran har gjengjeldt angrepene, blant annet ved å angripe amerikanske baser i andre land i Midtøsten og i praksis stenge Hormuzstredet, der en femdel av verdens oljeleveranser passerer. Det har ført til at oljeprisen har skutt i været.

– USA har ikke noe særlig plan. De finner på politikk og krigsstrategi etter hvert, sier Kvindesland.

Han viser til kilder fra USA som har sagt at amerikanerne forventet at den islamske republikken ville falle raskt etter de innledende angrepene. Heller ikke var Trump-administrasjonen forberedt på problemene med Hormuzstredet og oljeprishoppet, sier forskeren.

– Iran har fått forhandlingsmakt

Mens Iran fremsto som svak innledningsvis, har situasjonen endret seg. Iran har nå fått et maktmiddel gjennom å kunne påvirke de internasjonale energimarkedene, sier Kvindesland.

– Iran får forhandlingsmakt i form av å kunne holde oljeprisene oppe. Derfor har de nok ikke interesse av å avslutte krigen på USAs premisser.

Samtidig har Iran nå begynt å signalisere hvilke krav de har i en eventuell våpenhvile. Kvindesland viser til iranske uttalelser om fjerning av alle sanksjoner, kompensasjon for alle tap i krigen og en regional sikkerhetsstruktur som ivaretar Irans interesser.

– Det er det Iran offentlig signaliserer nå. Så er nok det en slags startposisjon, de vet at de ikke kommer til å få alt det i en eventuell endelig våpenhvile, sier han.

Golfstatene taper

De vanlige kanalene for dialog er tilsynelatende ikke åpne denne gangen. Kvindesland sier at han ikke kjenner til noen forsøk på dialog i kulissene.

– De to viktigste meklerlandene, Oman og Qatar, er selv under veldig tunge angrep. Og har nok ikke mulighet til å føre den typen mekling akkurat nå.

I dagene etter de første amerikansk-israelske angrepene rettet Iran og allierte militser angrep både mot Israel og andre land i regionen samt skipsfart og energianlegg.

De arabiske golfstatene, som har alliert seg tett med USA, var imot krigen før den startet, og sitter nå igjen som noen av de største taperne, sier Kvindesland.

– De har alliert seg veldig tett med USA og egentlig forventet en amerikansk sikkerhetsgaranti ved å få amerikanske baser inn på sitt territorium. Nå viser de amerikanske basene seg å være en kjemperisiko, og egentlig en sikkerhetsutfordring, som gjør at de blir mål for iranske angrep.

Vrient for Trump å erklære seier

President Trump kan forsøke å erklære en rask seier og trekke seg ut, sier Kvindesland. Fordelen for Trump er at krigsmålene er så dårlig definert at han kan spinne ulike utfall som suksess og seier.

Men det er ikke så enkelt. Hvis Iran fortsetter å angripe oljetransporten og holder oljeprisene på opp til 150 til 160 dollar fatet, kan ikke USA bare trekke seg ut, sier Kvindesland.

– Om Trump gjør det, har USA egentlig sagt til verden at de ikke har kontroll på verdens energimarkeder lenger.