Midtøsten-ekspert: – Etnisk rensing i Sør-Libanon styrker Hizbollah

Israel fortsetter å bombe byer og landsbyer i Sør-Libanon tross våpenhvilen som trådte i kraft 17. april. Tirsdag kom en ny evakueringsordre fra det israelske militæret. Denne gangen gjaldt den 16 byer og landsbyer i Saida-regionen i sør, ifølge Haaretz.

Opptrappingen betyr at folk igjen er drevet på flukt, bare halvannen uke etter at tusenvis gledet seg over å kunne vende hjem som følge av våpenhvilen.

– Det man har sett i Libanon, er en fordrivelse av den sjiamuslimske befolkningen i sør, og de er opp mot 1 million, sier Tuastad, som er dosent i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo.

Farlig å gi husly

Han viser også til at Israel har truet med å angripe landsbyer med kristne og drusere hvis de gir husly til fordrevne sjiaer. Han nøler ikke med å kalle fordrivelsen for etnisk rensing.

– Så det er en etnisk rensing av sjiaer fra områdene i sør. Ifølge Israels logikk så kan enhver sjia være Hizbollah-sympatisør, sier Tuastad til NTB.

NTB har kontaktet den israelske ambassaden i Oslo for en kommentar, men har ikke fått svar.

Nektes husly i frykt for angrep

Ettersom flere Hizbollah-medlemmer er blitt likvidert i målrettede israelske angrep mens de oppholdt seg i nabolag bebodd av sunnier, kristne og drusere, har frykten for å huse sjiamuslimer økt.

Både Washington Post og Al Jazeera har meldt om mer sosial friksjon mellom landets ulike befolkningsgrupper som følge av den israelske krigføringen.

Libanons 6 millioner innbyggere er i all hovedsak arabere, men de har ulike religiøs tilknytning, hvorav sjiaer, sunnier og kristne er de største grupperingene.

Noen mener at Israel bevisst forsøker å åpne gamle sår fra den 15 år lange borgerkrigen, der konflikten i stor grad gikk langs sekteriske skillelinjer.

Paradokset er, ifølge Tuastad, at Israel med sin krigslogikk oppnår det motsatte av hva de ønsker: I stedet for å svekke Hizbollah, styrkes sekterismen og dermed Hizbollah.

– Ingen velferdsstat

– Dette er en stat som krigsherrene i 1990 ble enige om å dele mellom seg. Da fikk alle en del av kaka. Så det er en sekterisk organisert stat, påpeker Tuastad.

Han forklarer situasjonen også med at Libanon ikke er noen velferdsstat, med offentlige tjenester. Dermed kan ikke fordrevne sjiaer regne med at den libanesiske staten tar vare på dem.

– Når de ikke får noen grunnleggende tjenester av regjeringen, så skaper det sekterisme. Og mer enn noe annet bidrar det til å styrke Hizbollah. Den politiske logikken i denne krigføringen skaper mer av det man ønsker å forhindre, sier Tuastad.

– Kristne kjemper med Hizbollah

Men det er også stemmer i Libanon som mener at det legges for mye vekt på forskjellene mellom ulike folkegrupper.

Rafi Madayan, som leder den kristne gruppa Uavhengige for Libanon, mener at splittelsen heller går mellom dem som er for og imot motstandskampen mot Israel

Han viser til at ikke bare sjiamuslimer, men også kristne, sunnimuslimske og drusiske libanesere kjemper side om side med Hizbollah.

– Forrige uke ble to kristne frigjøringskrigere drept av Israel i Sør-Libanon. Libanesere har en rett til å kjempe mot Israels okkupasjon av libanesisk jord, sa Madayan i et intervju med Klassekampen tidligere i april.

– Ingen territorielle ambisjoner

Israels regjering har gjentatte ganger sagt at de ikke har noen «territorielle ambisjoner» i Sør-Libanon, og at okkupasjonen og opprettelsen av en buffersone inne i Libanon kun handler om sikkerhet for Nord-Israel.

– Vår tilstedeværelse i områdene ved vår nordlige grense har kun ett formål: Å beskytte våre borgere, sa utenriksminister Gideon Saar tirsdag, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Men samtidig har Israels forsvarsminister Israel Katz fastslått at «sjiamuslimske innbyggere i Sør-Libanon som har evakuert, ikke får vende hjem til områdene sør for Litani-elven før sikkerheten til innbyggerne i Nord-Israel er garantert».

Litani-elven ligger 20–30 kilometer nord for den israelske grensen.

I tillegg har israelske soldater begynt å rive libanesiske landsbyer langs grensen der Israel har varslet at det skal opprettes en buffersone på ubestemt tid.