Mer enn halvparten har aldri stemt over EU-medlemskap

EU-debatten har tatt seg opp de siste månedene, flere partier har satt et klart standpunkt på sine landsmøter.

Donald Trumps tilbaketrekning fra Europa har gjort at Norge muligens må se etter en sterkere allianse med EU.

Men ifølge de siste målingene er fortsatt det norske folk imot et medlemskap i EU, slik de også var sist man hadde en folkeavstemning.

Det ble avholdt EU-avstemminger i Norge i 1972 og i 1994. En gjennomgang ABC Nyheter har foretatt viser at i dag har mer en halvparten av de stemmeberettigede i Norge aldri i et EU-valg.

Nye velgere

Da Norge stemte nei til EU i 1994, stemte 2,9 millioner mennesker, valgdeltakelsen var 89 prosent av de 3,26 millioner som kunne stemme. Det viser tall fra SSB.

52,2 prosent sa ja, og 47,8 prosent sa nei.

Som ved alle valg måtte man også i 1994 være 18 år eller eldre for å stemme, disse var da født i 1976 eller tidligere.

Skulle det bli avholdt en folkeavstemning om EU i dag, vil det naturligvis være en del «nye» velgere, de som aldri kunne stemme i 1994. Enten var de for unge, eller så var de ikke født.

Disse er igjen fra 1994

For å finne ut hvor mange av dem som stemte ved EU-avstemningen i 1994 som fortsatt lever i dag, har ABC Nyheter brukt tall fra Statistisk sentralbyrås (SSB) dødelighetstabeller. Disse viser hvor stor andel av befolkningen som lever videre fra år til år.

Vi deler velgerne inn i fire aldersgrupper:

Den første er 18–29 år i 1994, som i dag er 49–60 år.

Ifølge SSBs tabeller, har personer som var rundt 20 år i 1994 hatt svært lav risiko for å dø før de fylte 50. Dødeligheten i denne gruppen er rundt én promille per år i store deler av perioden, og samlet overlevelse over fra 1994 til 2024 ligger på rundt 95 prosent.

Slik har vi også regnet de andre aldersgruppene.

De som var mellom 30–49 år i 1994, er i dag 61–80 år. Her kan man anslå at 70–85 prosent har overlevd fram til i dag.

For eldre aldersgrupper er bildet annerledes. I gruppen som var 50–64 år i 1994, altså 81–95 år i dag, har rundt halvparten eller flere gått bort. Bare 30–50 prosent av denne gruppen er fortsatt i live.

Blant dem som var over 65 i 1994 – og altså er 96 år eller eldre i dag – lever bare en svært liten andel fortsatt. Ifølge SSBs statistikk er dødeligheten i denne gruppen så høy at man kan anta at under fem prosent fortsatt er i live.

Man kommer da fram til at omtrent 1,75 til 2 millioner av dem som stemte i 1994 fortsatt lever og kan stemme i 2025.

Disse utgjør da rundt 45 prosent av dagens velgere.

ABC Nyheter har brukt Chat GPT til å utregne og for å sammensette tallene vi har brukt i denne teksten. Tallene fra SSB er kontrollert og ettergått av journalisten.

2,5 millioner

Dette betyr at alle som er født etter 1976 og frem til 2007 kan stemme ved en potensiell ny EU-avstemning.

Altså en hel generasjon som ikke deltok i 1994, men som kan det i dag.

Tall fra SSB viser at det i 2025 er nesten 2,5 millioner norske statsborgere i alderen 18 til 49 år.

I 2023 var det 4,35 millioner innbyggere med stemmerett i Norge, viser SSB. Man kan anta at tallet ligger på cirka det samme i dag.

Se video: MDG-poltikeren «gjør som Obama»

Nesten halvparten av Norge

Dette betyr at rundt 55 prosent av dagens velgere er «nye» sammenlignet med 1994, og har aldri kunnet krysset av på ja eller nei på om Norge skal bli med i EU.

Av hele Norges befolkning utgjør dette nesten halvparten, rundt 45 prosent.

Det betyr også at nesten 2 millioner av dem som kunne stemme i 1994 fortsatt lever, resten kan antas å være døde.

45 prosent av dagens velgere kan da stemme for eller imot EU for andre gang, skulle det bli en ny folkeavstemning.

2,5 millioner nordmenn venter altså fortsatt på sin første EU-avstemning, hvis den noen gang kommer.