Mentolen får rulle – forbudet klikker ikke inn

Mentol- og klikksigaretter skulle vært forbudt i Norge siden 2021. Fire år senere er de fortsatt i salg – og røyking blant unge menn øker.

Marlboro Fuse Beyond er en av klikksigarettene med mentolsmak som finnes på det norske markedet til tross for at et forbud har vært på trappene siden 2021.
Publisert Sist oppdatert

Butikkene skulle for lengst ha vært fri for klikk- og mentolsigaretter. I stedet har Norge havnet i en byråkratisk skvis som gir tobakkindustrien pusterom til å fortsette salget. 

Norge er en av de få landene i Europa der det fortsatt er lov å selge smaksatte sigaretter. 

Myndighetene varslet opprinnelig at EUs tobakkdirektiv, som forbyr klikk- og mentolsigaretter, skulle innføres i Norge i løpet av 2021. Slik ble det ikke.

Tobakk med smakstilsetninger, som mentolsigaretter, rammes særlig av forbudet, som skal forhindre at unge begynner å røyke sigaretter som oppfattes som mildere enn vanlige. 

Et av direktivets formål er å skape såkalte nikotinfrie generasjoner – og å hindre at unge begynner å røyke.

Hvorfor er dette viktig?

Forbudet mot mentol- og klikksigaretter er et sentralt tiltak i EUs tobakkspolitikk, for å hindre at unge begynner å røyke.  Smaksatte sigaretter oppfattes som mildere og mer attraktive, særlig for førstegangsrøykere. 

Norge har vedtatt nødvendige lovendringer, men forbudet er forsinket av byråkratiske prosesser i EØS-systemet. I mellomtiden øker røyking blant unge menn, og helsemyndighetene slår alarm. 

Uten iverksatt forbud og med en stigende røyking blant unge menn, fryktes det at Norge kan havne bakpå i kampen mot tobakken. 

I november 2023 opplyste regjeringen enda en gang om at de forventet å få forbudet på plass i løpet av 2024.

Statssekretær Usman Ahmad Mushtaq (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet.

Men forbudet i Norge lar fortsatt vente på seg.

– Forbudet mot mentol- og klikksigaretter er kun et av mange produktkrav i EUs tobakksdirektiv. For at Norge skal kunne gjennomføre direktivet, må vi blant annet ha tilgang til EUs database over tobakksprodukter. Dette har vi ikke kommet i mål med ennå, men vi jobber med saken og håper å få det på plass snarlig, sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Usman Ahmad Mushtaq (Ap) til ABC Nyheter. 

Fire år på overtid – hva mangler?

EUs tobakksdirektiv ble vedtatt i EU i 2014 og implementert i EU-landene i 2020.

Tobakksdirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen i 2022 og skal tre i kraft dagen etter siste melding om konstitusjonelt forbehold er innfridd, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 6/2022. 

For å få mentolmaken må man klemme ganske hardt på filteret, til en eller to kuler sprekker med et klikk.

Før direktivet kan tre i kraft i EØS, må alle EØS-land gi sitt konstitusjonelle samtykke til EØS-komiteen. 

– Island har tatt konstitusjonelt forbehold overfor tobakksdirektivet og dette må løftes før direktivet kan tre i kraft i EFTA-landene.  Det er tett dialog mellom de tre EFTA-landene, og mellom landene og EU om saken, forklarer statssekretær Usman Ahmad Mushtaq.

Byråkratisk hengemyr

Stortinget vedtok nødvendige lovendringer for å innføre direktivet allerede i 2016 og 2018. Men uten endelig EØS-godkjenning, må Norge fortsatt vente. 

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) under et besøk til Brussel for å delta på markeringen av EØS-avtalens 30-årsjubileum på EU-toppmøtet.

Dermed står norske myndigheter klare til å handle – samtidig som de holdes tilbake av manglende EØS-samtykke.

Et annet sentralt hinder er manglende tilgang til den såkalte EU-CEG-databasen. EØS-landene får kun tilgang til databasen når alle har gitt konstitusjonelt samtykke til EØS-komiteen.

– For at Norge skal få tilgang til EUs database over tobakksvarer må det inngås en databehandlingsavtale. Denne er under forhandling mellom EU og EFTA-landene. Det er ikke mulig å si noe konkret om når forhandlingene sluttføres, men vi håper og tror at det vil skje i løpet av året. Det gjenstår blant annet noen finansielle avklaringer, sier Mushtaq.

Tilgang til databasen er avgjørende for å kunne samordne forbud mot ulovlige tobakksprodukter. Uten tilgang vil det være vanskelig for myndighetene å gjennomføre direktivet. 

– Siden Norge ikke er medlem av EU, er det en annen og mer tidkrevende prosess å gjennomføre EU-regler i EØS-landene, sier han.

En nikotinfri generasjon er håpet til mange som stiller seg bak EUs tobakkdirektiv. Samtidig viser nye tall at unge menn i Norge er på fremmarsj når det gjelder røyking.

Økning i røyking blant unge

Mens Norge venter, øker røykingen blant unge.

Kreftforeningen har slått alarm om at Norge nå ligger på topp i Norden når det gjelder unge voksne som røyker. 

– Jeg får helt vondt i magen av tanken på at unge skal synes det er kult å røyke. igjen.

– Jeg får helt vondt i magen av tanken på at unge skal synes det er kult å røyke igjen. Det kan få enorme konsekvenser for livet deres, uttalte generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross tidligere i sommer.

Bakgrunnen var nye tall fra Helsedirektoratet, som viser at 24 prosent av unge menn mellom 16 og 24 år røyker «av og til».

Samtidig slår ny forskning hull på myten om at festrøyking er ufarlig. 

Studien viser at personer som røyker «av og til», har 38 prosent høyere risiko for tidlig død, sammenlignet med de som aldri røyker.

Linjediagram som peker på at det er en økning i unge menn som røyker av og til.

Økningen blant unge vekker uro hos helsemyndighetene. Når utviklingen peker i feil retning, blir ventetiden på et forbud som skal beskytte unge, desto mer alvorlig. 

Naboland med forsprang 

Kontrastene til våre naboland er store. Mens Norge fortsatt venter på EØS-innlemmelse, tar våre naboland – både i og utenfor EU – grep. Tobakksdirektivet ble implementert der i 2020.

  • Storbritannia er i ferd med å innføre et generasjonsforbud mot tobakk.
  • Danmark har som mål en nikotinfri generasjon innen 2030.  Mentolsigaretter har også vært forbudt her siden 2020.
  • Sverige innførte røykfrie uteserveringer allerede i 2019. Mentolsigaretter har også vært forbudt her siden 2020.

Helsedirektoratet erkjenner at økningen i røyking blant unge er et signal som må tas på alvor, og at innsatsen må styrkes.

Mens Norge venter, advarer helsemyndigheter og fagfolk om at utviklingen går i negativ retning. 

–  Vi må helt tilbake til 70-tallet for å finne så mange ungdommer som røyker innimellom, sier Ross.