Meningsmåling:
Hver fjerde nordmann sier de vil slite – tross økonomiske grep

I en fersk spørreundersøkelse utført av Norstat på vegne av ABC Nyheter, svarer 26 prosent at de frykter at de vil slite økonomisk fremover, til tross for at de har tatt grep om egen økonomi.

– Langt flere kommer til å få det trangere økonomisk fremover. Økende priser og høyere rente kan bli utfordrende for mange. Mens noen kan kutte i forbruk for å takle økte utgifter, er det mange som ikke har noe å kutte. Gjennom pandemien var det mange som klarte å spare opp en buffer som de nå tærer av, mens andre ikke har hatt den muligheten, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB til ABC Nyheter.

Spørreundrsøkelsen

Norstad har på vegne av ABC Nyheter stilt et representativt utvalg av 1056 personer følgende spørsmål med fire svaralternativer:

«Har du tatt personlige økonomiske grep foran høsten for å dekke inn for økende rente, dyr strøm, økte matpriser og høye drovstoffpriser?»

35 prosent av de spurte svarte «Ja, jeg har kontroll».
26 prosent svarte «Ja, men jeg kommer likevel til å slite økonomisk»
27 prosent svarte «Nei, jeg har en trygg økonomi som tåkler det»
12 prosent svarte «Nei, det får bare gå som det går»

Det er relativt like svar kjønnene imellom, med noen flere kvinner (28 prosent) som svarer at de vil slite til tross for økonomiske grep, enn menn som svarer det samme (24). Det er også noe flere kvinner som svarer at de ikke tar grep, men har en trygg økonomi (29 prosent) enn menn som har det slik (25 prosent).

(Artikkelen fortsetter under bildet).

– Vit at du ikke er alene

– Jeg vet at mange føler på skam når det kommer til økonomiske utfordringer. Grunnen til det er ofte fordi man føler at tilsynelatende alle andre har kontroll og god råd. Men, det bildet er en illusjon. Mange har betalingsutfordringer, og flere vil få det fremover, sier Sandmæl og utdyper:

– Vit derfor at du ikke er alene.

– Jeg oppfordrer til økonomisk åpenhet fordi jeg tror det vil fjerne en del tabu som folk føler på. Det er også langt bedre at vennegjengen vet at du ikke har penger til å være med å spise ute, for da kan de heller invitere til en middag hjemme.

Les Sandmæls beste tips til å øke inntektene i faktaboksen lengre ned i artikkelen.

Yngste og eldste minst bekymret

12 prosent av de spurte svarte at «det får gå som det går med egen økonomi». Blant de yngste (mellom 15-29 år) var det hele 20 prosent som svarte dette. Den eldste aldersgruppen var minst bekymret for egen økonomi.

– At de unge og de eldste er mindre bekymret overrasker meg ikke. Bekymringene kommer gjerne med et høyt boliglån, samt forsørgeransvaret. Mange unge har både tid og evne til å jobbe mer, som bidrar til mindre økonomiske bekymringer, sier Sandmæl, kjent fra TV-programmer som «Luksusfellen» og «I lomma på Silje».

Slik kan du øke inntektssiden:

• Lei ut bilen eller tingene dine: Har du en kano, kajakk, båt, ski, klatreutstyr, kamera, bil, verktøy og lignende som du ikke bruker så mye, kan du leie ut og tjene opptil 10 000 kroner skattefritt i året.
• Bolig: Du kan f.eks leie ut hele boligen din for opptil 20 000 kroner skattefritt i året, eller leie ut et rom helt skattefritt, dersom utleieforholdet har en varighet på over 30 dager sammenhengende.
• Hytte: Du kan leie ut hytta for 10 000 skattefrie kroner.
• Småjobber: Ved å ta småjobber hjemme hos folk kan du tjene opptil 6 000 kroner skattefritt i året per hjem du jobber i, så lenge det ikke er yrket ditt. Det kan være alt fra snømåking, lufte hunder, vaske, leksehjelp, montering av møbler, handling - her er det rom for å være kreativ! Men, hvis du plutselig er leksehjelp for hele nabolaget kan det bli sett på som en næring, så da må du skatte.
• Hobby: Du kan tjene penger skattefritt på en hobby. Eks å male, strikke eller lage smykker. Selger du produkter, tjenester, blogger eller gamer over tid og inntektene overstiger utgiftene bør du sjekke ut veiviseren for om du er næringsdrivende på skatteetaten.no.
• Frivillig eller veldedig organisasjon: Dersom organisasjonen er skattefri kan du motta lønn opptil 10 000 kroner skattefritt. Eksempler: profesjonell utøver, trener, dirigent, funksjonær, dommer, tillitsvalgt mv.

– Ubehaget kan lønne seg

Hun har likevel flere tips til de som kjenner at lommeboka blir stadig tynnere.

– Å jobbe mer der du er ansatt er én løsning. Eller du kan be om mer lønn hvis du fortjener det, det taper du overhode ingenting på, det verste du kan få er «nei». Og ubehaget kan absolutt lønne seg. For undersøkelser viser at syv av ti arbeidstakere som tør å spørre om høyere lønn, vinner fram, presiserer forbrukerøkonomen.

Hun påpeker også at man bør sjekke skattekortet for å se om man betaler riktig skatt.

– Hvis man har kuttet utgiftene til beinet, kan det kanskje være mulig å gjøre noe med inntektssiden. Ikke alle har mulighet til å jobbe mer, men forhåpentligvis er det noen støtteordninger man kan søke på, sier Sandmæl. Sjekk flere av støtteordningene Sandmæl anbefaler i faktaboksen under.

Støtteordninger det er mulig å søke på

• Hvis noen av barna går på fritidsaktiviteter kan du i mange kommuner søke om støtte til medlemskap og kontingent, utstyr, cuper og lignende via klubben eller kommunen. Send en mail til lagleder eller kommunen slik at du får hjelp. Dessverre kan det være vanskelig å få tak i disse midlene fordi det er underkommunisert, samt varierende i hvordan man søker.
• Hvis skoleaktiviteter som turer, skikurs eller lignende koster penger, kan det være mulig å søke om støtte via skolen. Send mail til skolen, læreren eller rektor.
• Trenger du bostøtte, sjekk og søk her (Husbanken)
• Trenger du støtte til barnehage, sjekk om du kan få det og søk her ( udir.no)
• Barn som skal begynne på, eller går på videregående skole, kan ha krav på i nntektsavhengig stipend (lanekassen.no)

NAV har også støtteordninger:

• Helt eller delvis alene med barn? ( nav.no)
• Økonomisk sosialhjelp ( nav.no)

Gjør en stresstest

Sandmæl anbefaler at for å dempe bekymringene, kan det være lurt med en økonomisk stresstest.

– Lag et budsjett for å få kontroll og oversikt. Går du i minus, sjekk om du kan kutte i utgiftssiden først, deretter sjekk om du kan få økt inntektssiden. Hvis du ser at du går i minus neste måned er det viktig å ta noen grep. For lar du regninger bli liggende kan det fort bli dyrt og det kan føre til enda flere bekymringer, advarer hun.

– Hvis du ikke ser noe lys i tunnelen og er varig ute av stand til å betale gjelden din kan du søke om gjeldsordning hos politiet . NAV tilbyr også økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning som du kan benytte deg av, avslutter Sandmæl.

Muligheter hos kreditorene

Dersom man har kuttet i alle utgifter man kan og ikke klarer å skaffe nok inntekter til å få økonomien til å gå oss, så anbefaler Sandmæl at man kontakte de man skylder penger for å sjekke ut hvilke alternativer man har.

• Du kan utsette regningen fra Lånekassen 36 ganger som tilsvarer 3 år, og det er ingen bestemte vilkår du må oppfylle for å utsette betalingen.
• Har du lav inntekt, er arbeidsledig eller syk kan det gi deg rett til sletting av renter på studielånet.
• Har du blitt uføretrygdet, kan du få slettet studiegjeld.
• Kontakt banken for å sjekke om du kan få avdragsfrihet på bolig og/eller billånet.
• Sjekk om du kan få delt opp regningen
• Sjekk om du kan få refinansiert og samlet dyr kredittkortgjeld og dyre forbrukslån til en lavere rente.
• Det påløper ekstra store purregebyr hvis du ikke betaler restskatt i tide. Kontakt derfor skattehjelpen på Skatteetaten sine sider .