Mener Nato-angrep er sannsynlig: Dette kan bli Russlands norske mål

En ny ukrainsk analyse peker på flere svakheter i Norges forsvar dersom konflikten mellom Russland og Nato skulle eskalere.

Rapporten «The Battle of Norway», laget av den ukrainske tankesmia Sahaidachnyi Security Center, bruker erfaringene fra krigen i Ukraina til å undersøke hvordan Russland kan utfordre Norge og Nato. Blant annet trekkes norsk missilforsvar, droneforsvar og kritisk infrastruktur frem som sårbare områder.

Pensjonert oberstløytnant Trygve Smidt, som forsker ved Krigsskolen, mener rapporten treffer godt.

ABC Nyheter går i dybden på nasjonal sikkerhet

Dyptgående saker om forsvar, beredskap, cybertrusler og utviklingen i Norges nærområder

Både Smidt og den ukrainske tankesmia peker på Estland, Latvia og Litauen som de mest sannsynlige målene dersom Russland skulle gå til et større konvensjonelt angrep mot Nato, skriver Forsvarets forum.

Men Norge kan samtidig bli trukket direkte inn.

Tre hovedgrunner

Ifølge rapporten er Norge strategisk interessant for Russland av tre hovedgrunner:

Norge er en sentral leverandør av olje og gass til Europa, landet huser viktig undersjøisk kommunikasjonsinfrastruktur, og norske havner og baser er sentrale for å ta imot og flytte Nato-forsterkninger videre mot Norden og Baltikum.

– Angriper Russland de baltiske landene, vil russerne samtidig stikke kniven der det smerter mest. Det er mot norsk olje og gass. Hovedsakelig gassleveransene til Europa. Det er svært sannsynlig at Russland vil forsøke å sabotere og angripe denne infrastrukturen slik at de blant annet kan ramme Europas evne til å levere strøm, sier Smidt til Forsvarets forum.

Norge sto i fjor for 33 prosent av gassforbruket i EU og Storbritannia, ifølge Smidt.

Smidt mener faren for en større konflikt mellom Russland og Nato er betydelig, og at det er mer sannsynlig at Russland vil angripe et Nato-land enn at de lar være.

nyheter

Russland truer Nato med atomvåpen over Kaliningrad

Rapporten mener Norge kan bli rammet gjennom en kombinasjon av missilangrep, dronesvermer, cyberangrep, elektronisk krigføring og sabotasje mot kritisk infrastruktur.

Forfatterne beskriver det som en konflikt som kan utspille seg i lufta, til sjøs, på havbunnen og digitalt, uten at Russland nødvendigvis forsøker å okkupere norsk territorium.

Poenget er at målet i større grad vil være å ramme Norges evne til å fungere og støtte Nato enn å erobre landet.

Advarer om norsk forsvarshull

Den ukrainske rapporten peker også på store mangler i Norges evne til å møte missiler og droner.

Ifølge rapporten mangler Norge blant annet forsvar mot ballistiske missiler, samtidig som store områder, kraftverk, havner, flybaser, kabler og gassrør skal beskyttes.

Smidt er særlig bekymret for missilforsvaret.

– Det største gapet vi har og som det haster veldig å gjøre noe med, er å skaffe et missilforsvar, sier han.

Han mener også ilandføringsanlegg for olje og gass og undersjøisk infrastruktur må sikres bedre.

Rapporten anbefaler blant annet større satsing på droner, automatiserte systemer og droneforsvar. Den peker samtidig på at Norge er avhengig av støtte fra Sverige, Finland og andre Nato-land dersom landet skulle bli utsatt for en bakkeinvasjon.