Forbrukertilsynet skeptisk til Snapchat-annonser:
Mener det kan være i strid med markedsføringsloven
Snapchat-meldinger markert med annonse, bekymrer Forbrukertilsynet. Nå skal en ny lov til høring. Det kan gi strengere krav for mediegiganter.
Flere norske brukere har i løpet av våren oppdaget en ny type reklame i meldingstjenester som Snapchat, Instagram og Messenger. Annonser fra blant annet Volkswagen og Rema 1000 har plutselig dukket opp i brukernes meldingsinnbokser.
Det vekker bekymring hos Forbrukertilsynet.
Tilsynet advarer nå mot denne formen for markedsføring, som de mener kan være i strid med markedsføringsloven. Ifølge lovverket omfattes direktemeldinger med reklame av spamforbudet, som krever at brukeren aktivt har samtykket til å motta slike henvendelser.

– Vi har foreløpig ikke behandlet konkrete saker om disse Snapchat-annonsene, men ut fra det vi vet, mener vi at denne typen markedsføring krever forhåndssamtykke, sier en representant for Forbrukertilsynet.
– Vi forstår godt at folk reagerer på å få reklame rett inn i meldingsinnboksen, midt blant meldinger fra venner og familie, forklarer Nina Elise Dietzel, underdirektør for tilsynsavdelingen til Forbrukertilsynet.
Særlig vern for barn og unge
Snapchat er særlig populær blant barn og unge – noe som stiller ekstra krav til aktørene som annonserer der. Forbrukertilsynet understreker at barn under 18 år har et særskilt vern mot markedsføring, og at det er forbudt med direkte kjøpsoppfordringer rettet mot barn, som for eksempel uttrykk av typen «løp og kjøp».
I tillegg fremheves det at reklame i sosiale medier kan fremstå som personlig innhold, noe som gjør det vanskeligere – spesielt for barn – å skille mellom kommersielle budskap og vanlige meldinger.
– Det holder ikke med vage merkinger som «ad» eller «spons». Reklame må være tydelig merket og lett forståelig også for yngre brukere, heter det i tilsynets vurdering, forklarer underdirektøren.
Ny lov om digitale tjenester på vei
Bekymringene for digital markedsføring mot barn og unge kan få ytterligere tyngde med innføringen av EUs forordning om digitale tjenester – Digital Services Act (DSA).
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har nylig sendt et utkast til lov om digitale tjenester på høring. Loven vil gjennomføre DSA i norsk rett, og ventes å tre i kraft sommeren 2026.

– Med denne loven vil vi stille strengere krav til store tek-giganter som Google, Meta, Tiktok og Amazon. Det er på høy tid at norske forbrukere får bedre beskyttelse på nett, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung i en pressemelding.
Hun legger vekt på at det er et viktig skritt mot et tryggere internett, særlig for barn som er en sårbar gruppe.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) får hovedansvaret for tilsynet av at DSA-reglene etterleves i Norge, mens blant annet Forbrukertilsynet, Medietilsynet og Datatilsynet får ansvar innenfor sine fagområder.
Klare oppfordringer til annonsører
Forbrukertilsynet avslutter med en tydelig oppfordring til alle som markedsfører seg på sosiale plattformer: Vær varsomme med å bruke direktemeldinger som kanal for reklame, og ta spesielt hensyn til barn og unge.
– Det er viktig at markedsføringspraksis tilpasses både gjeldende lovverk og det kommende regelverket. Forbrukernes tillit til digitale tjenester avhenger av at reklame skjer på en åpen og ansvarlig måte, avslutter Dietzel.