Mener brexit kan gi Norge en bedre EØS-avtale

Tidligere denne uken tok Siv Jensen EØS-avtalen i varmt forsvar. Torsdag gikk Nei til EU ut i ABC Nyheter og etterlyste revurdering av EØS-avtalen.

– Det ligger an til en heftig runde med Europa-diskusjoner i Stortinget, sier Pollestad til ABC Nyheter.

Pollestad og Senterpartiet har programfestet at de ønsker å si opp EØS-avtalen og erstatte den med en mindre inngripende handelsavtale.

– Nå er det noe som skjer som åpner noen muligheter, sier Pollestad og viser til «brexit» før han går i strupen på statsminister Solberg:

– Det er sørgelig å se at statsministeren opptrer som en EU-ekspert som synser om ulemper og fordeler med brexit. Hun bør istedenfor ha fokus på hva hun kan gjøre for å gi Norge en bedre avtale.

– Svikter norske interesser

Pollestad forventer nå at regjeringen setter i gang et arbeid for å kartlegge et handlingsrom og eventuelt setter ned et utvalg.

– Når Stortinget samles, bør vi så raskt som mulig avholde en Europa-politisk høring, sier Pollestad, som likevel frykter at flere på Stortinget vil skyve EØS-debatten under teppet.

– Jeg tror regjeringen vil slå ring om EØS, men de svikter norske interesser hvis man ikke klargjør eventuelle alternativer. Hva hvis Storbritannia får en bedre avtale enn EØS? spør Pollestad.

Enn så lenge kan det virke som EU-landene ønsker å statuere et eksempel overfor britene og gi dem begrensede goder.

Les også: Europabevegelsen med helomvending etter brexit

KrF: – Regjeringen skal se etter forbedringer

Et av regjeringens samarbeidspartier, Kristelig Folkeparti, sier EØS-avtalen er det beste utgangspunktet for videre samarbeid i Europa. Samtidig krever de at man ser etter forbedringer.

– For KrF er det viktig at regjeringen til enhver tid ser etter forbedringer i EØS-avtalen, sier Geir Sigbjørn Toskedal, stortingsrepresentant for partiet, til ABC Nyheter.

Toskedal sier partiet synes EØS-avtalen er den avtalen som best ivaretar norske interesser.

– KrF har all grunn til å tro, og støtter opp om, at regjeringen fortsetter samarbeidet og prøver å forbedre vilkårene for Norge innen alle relevante områder.

– Ikke aktuelt å forhandle

– Det er uaktuelt å reforhandle en avtale. Den ligger til grunn for vårt gode samarbeid, sier statssekretær til EØS- og EU-minister Elisabeth Aspaker, Elsbeth Tronstad (H), til ABC Nyheter.

– Vil det bli aktuelt å forhandle hvis Storbritannia får en bedre avtale enn den nåværende EØS-avtalen?

– Det er umulig å spekulere i hvilket forhold Storbritannia vil få. Hvordan de vil ta dette videre. Den debatten står Norge utenfor, sier Tronstad som også mener en norsk debatt om EU-medlemskap er uaktuelt på nåværende tidspunkt.

Statssekretæren mener det er bred enighet om å beholde dagens avtale. I motsetning til Pollestad synes hun Solberg gjør det hun skal.

– Jeg synes vi skal være glad vi har en statsminister som står for å bevare og forsvare det forholdet vi har til EU. Som vi tross alt er fornøyd med, sier Tronstad.

Hun ønsker ikke kommentere Pollestad sine politiske utspill.

– Slik situasjonen er nå er det ingen grunn til å gjøre noe med EØS-avtalen, og den skal vi hegne om.

Les også: – EØS er løsningen for Storbritannia

EØS-avtalen

EØS-avtalen, avtale inngått mellom EFTA og EU som gir EFTA/EØS-landene adgang til EUs indre marked samtidig som den gir EU en betydelig rolle i EFTA/EØS-landenes lovgivning.

Avtalen ble undertegnet 1992 og trådte i kraft 1994. Den omfatter alle EU- og EFTA-land bortsett fra Sveits, og er blitt utvidet i takt med EUs utvidelser i 2004 og 2007 til totalt sett 30 land, hvorav tre (Island, Liechtenstein og Norge) tilhører EFTA/EØS.

Formålet med EØS-avtalen er å styrke handelen og de økonomiske forbindelsene mellom partene, med like konkurransevilkår og overholdelse av de samme regler. Sentralt i EØS står prinsippet om « de fire friheter », dvs. at det som hovedregel skal være fritt varebytte over landegrensene, fri bevegelighet for arbeidstakere, fri adgang for borgere i ett land til å yte tjenester i et annet, og fri bevegelse av kapital. Samarbeidet omfatter også miljø, forskning og utdanning, kultur og sosiale spørsmål.

Kilde: Store norske leksikon