Medvedev krever at Japan avstår fra territorielle krav over Kurilene

På tampen av andre verdenskrig beslagla Sovjetunionen en gruppe øyer i Stillehavet utenfor Hokkaido – Japans nordligste hovedøy, og har også tidligere delvis tilhørt Russland.

Øygruppen kalles Kurilene og ble oppdaget av den nederlandske sjøkapteinen Martin Heritzoon de Vries i 1643, skriver Store norske leksikon. De sørlige øyene kom etter hvert under japansk, de nordlige under russisk herredømme.

Japan fikk i 1875 alle Kurilene mot at Russland fikk hele Sakhalin, en annen stor øy i området som i dag regnes som Russlands største. Men siden andre verdenskrig har altså Russland beslaglagt Kurilene, og den japanske befolkningen har vært evakuert fra øyene siden.

Japan krever imidlertid fortsatt tilbakelevering av de tre sørligste øyene. Dette sier viseformann i Russlands sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, at Japan bare kan glemme, og at de ikke bryr seg om «japanernes følelser».

Professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høgskole, Tormod Heier, peker på tre mulige årsaker bak Medvedevs utsagn.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Russland endret grunnloven

Medvedevs uttalelser kom på hans offisielle X-konto , og er gjengitt av nyhetsbyrået Reuters.

Også Dagsavisen har skrevet om saken.

Medvedev, som var president i Russland mellom 2008 og 2012, skriver at han svarer på en kommentar fra Japans statsminister Fumio Kishida, som han sier hadde talt for en fredsavtale med Russland. Ifølge Medvedev er det ingen som er imot fredsavtalen, men «under den forståelse at det ‘territorielle spørsmålet’ er lukket en gang for alle i samsvar med Russlands grunnlov».

Grunnlovsvedtaket Medvedev viser til er loven statsdumaen i Russland vedtok i 2020 som forbyr myndighetene å returnere territorier som Russland har tatt.

– Loven var antakelig myntet på den ukrainske Krimhalvøya. Men loven gir også kraft til Medvedevs uttalelser rundt de to sørligste øyene i Kurilene, som i Japan ses på som deres «nordlige territorier», sier professor ved Forsvarets høgskole, Tormod Heier til ABC Nyheter.

Diplomater på begge sider har snakket om muligheten for å gjenopplive et utkast til en avtale fra sovjettiden som gikk ut på å returnere to av de fire øyene til Japan som en del av en fredsavtale. Men etter at Japan frøs felles økonomiske prosjekter knyttet til øyene i 2022 på grunn av japanske sanksjoner i lys av Russlands invasjon av Ukraina, trakk Russland seg fra fredssamtalene.

Se video: Synger karaoke – så treffer jordskjelvet

Oppfordrer til selvmord

Videre i innlegget går Medvedev enda hardere ut og sier at de ikke bryr seg om «japanernes følelser angående de såkalte ‘nordlige territoriene’».

– Dette er ikke omstridte territorier, men Russland, skriver han, og legger til:

– Og de samuraiene som blir veldig lei seg, kan avslutte livet på en tradisjonell japansk måte, ved å begå seppuku. Hvis de tør, selvfølgelig.

Seppuku, eller harakiri som vi kjenner det som i Vesten, var en form for rituelt selvmord utført av de japanske samuraiene, hvor de knivstakk seg selv i magen. Dette ble ansett som en svært ærefull måte å dø på.

Medvedev avsluttet innlegget med antyde at det måtte føles mye bedre «enn å tungekysse amerikanerne, etter å ha helt glemt Hiroshima og Nagasaki».

Heier: Medvedev kan ha egeninteresse

Heier mener at Medvedevs steile holdning kan forstås på ulikt vis.

– Dels skyldes det en generell dreining i russisk innenrikspolitikk, der det å sikre russisk territorium har blitt enda viktigere, sier han og peker på grunnlovsvedtaket fra 2020.

En annen tolkning ifølge Heier, er at russerne gradvis siden 2015 har økt sin militære tilstedeværelse på øyene som en respons på det gradvis tettere samarbeidet mellom USA og Japan.

– For Russland er det viktig å ikke bli stengt inne, men heller komme seg ut i Stillehavet, derfor har kontrollen på øyene blitt viktigere ettersom stormaktsrivaliseringen med USA har tiltatt, sier militæreksperten.

Til slutt peker Heier på at Medvedev også kan ha en egeninteresse av å fremstå som en av haukene i Kreml.

– Da er det en fordel å uttale seg tydelig om hvem som eier Kurilene. Dels fordi dette gir president Vladimir Putin et bredere register av aktører å spille på i relasjonene overfor Japan. Og fordi det sikrer Medvedev fortsatt legitimitet og innflytelse i de pågående maktkampene som alltid utspiller seg bak Kremls kulisser, avslutter Heier.